Hvor mange ganger jeg har tenkt:
“Om manda’n…” har jeg ikke telling på.
Om manda’n…
…da starter alvoret:
Et liv preget av sjøldisiplin og struktur.
En følelse av å ha “kontroll”.
Det har vært sånn på mange arenaer i livet mitt:
Spise sunt, spare penger, trene regelmessig…
…eller ha det ryddig rundt meg!
Alt dette henger i hop…
De siste månedene har jeg klart å endre på matvanene mine.
Helt fra jeg var i tenårene,
har jeg hatt et anstrengt forhold til mat og spising.
Jeg følte at mye av av min “verdi” som jente/kvinne,
lå i å være slank.
Jeg holdt ikke mål.
(Jeg hadde i alle fall ikke de “rette” målene!)
Slankekurene har vært utallige.
Noen har vært kortvarige. (Les: Fram til middagstid).
Andre har vart akkurat lenge nok til at jeg har nådd målet.
Det vil si:
Kommet meg inn i klær jeg trives i og føler meg vel i!
Hver eneste gang har jeg gradvis falt tilbake i det gamle mønsteret…
Nå har jeg endelig begynt å lære
at det ikke er noe motsetningsforhold mellom å nyte livet,
og å begrense inntaket av det vi gjerne kaller “kos”.
Å nyte handler om å ha god samvittighet.
Det gjelder enten jeg spiser et kakestykke, en porsjon is,
en neve peanøtter, eller drikker et glass vin.
Jeg øver på å spise saktere,
virkelig kjenne smaken på det jeg spiser,
i stedet for å stappe innpå,
omtrent som om det skulle være siste gangen jeg fikk mat.
Noen ganger glemmer jeg meg.
Noen ganger er jeg fortsatt ho som har skarpt tallerkenen,
før de andre er halvveis i måltidet.
Men…jeg har blitt mer bevisst på det…
Det handler om å innarbeide nye vaner.
Integrere dem i hverdagen, slik at jeg ikke trenger tenke på det,
eller snakke så mye om det mer.
Da har det blitt noe naturlig.
Noe som går av seg sjøl…
Da jeg kom hjem fra feriene i Arendal og Bergen,
hadde jeg verken dårlig samvittighet for sjokoladebitene,
peanøttene, vinen, kakestykkene, eller pizzaen jeg hadde spist!
Jeg hadde nemlig kost meg med måte,
og holdt fast ved noen av de nye vanene.
Derfor gledet meg bare til å komme hjem på “man’dan”
og gå tilbake til hverdagsmaten jeg har blitt så glad i!
Når jeg er alene, og lager min egen mat, styrer jeg jo det helt sjøl!
Klarer jeg å få til varige endringer på dette området,
er jeg overbevist om at det vil forplante seg til andre områder av livet mitt også!
Da trenger jeg ikke lenger grue meg til “manda’n”…
…og alt jeg må “forsake” eller “ta tak i”…
Jeg “spiste ute” i går…
Deilig salat med kylling og bacon.
Kos til kaffen:
En oppskåret kiwi, friske bringebær
og en kremklatt med noen “korn” ekte vanilje (uten noen form for søtning).
På toppen strødde jeg to-tre hakkede valnøtter.
Ofte bruker jeg gresk yoghurt til frukt og bær,
men jammen er det godt med krem på i blant!
Med andre ord:
Det trenger ikke være noe motsetningsforhold
mellom å spise sunt og å spise godt!
Mye sunt som er godt. Og mye usunt som er godt 😀 Gjelder å smake på det man spiser sunt eller usunt 🙂 Det gjør mye det også, synes jeg. Salat er veldig godt da 🙂
Å nyte maten handler mye om å ta seg tid. Kjenne etter hva det smaker. Vi er jo så priviligerte at vi har god tilgang på mat, så det er ingen grunn til å kaste den i seg. Jeg øver på å endre mønsteret! 🙂
Fint innlegg! Visste overhodet ikke at du hadde et kroppskompleks. (Det har du i alle fall ingen grunn til!) Der kan man se. Alt handler om mengde. Det er mitt store problem, jeg både spiser og drikker for mye. Da blir man tjokk. Lykke til med “opplegget” ditt! 🙂
Takk for det! 🙂 Ja, det handler sjølsagt en god del om mengde, men også om hva slags type mat jeg spiser. Jeg inntar hovedsakelig “næringstett” mat nå. Det betyr: Minimalt med sukker, korn og andre raske karbohydrater, I stedet spiser jeg mer “ren” mat i form av f. eks kjøtt, fisk, egg, smør, olivenolje, nøtter, frø, avocado; og sjølsagt MYE grønnsaker. Det har bidratt til at suget og småspisetendensene har avtatt veldig. Så fort jeg spiser en del av de “gale” tingene, merker jeg at behovet for å småspise/overspise øker igjen. Jeg har også brukt mat som “trøst” og avreagering mange ganger når jeg har vært frustrert og lei meg.