Jeg skriver ganske ofte innlegg som kan oppfattes som overfladiske.
“Er det nesten bare fjas og fnis og fotoshoots som står i hodet på den dama, eller?
Kanskje på tide å bli litt voksen og fornuftig?”
Bare fjas og tull…?
For 10-15 år siden hadde jeg kanskje tenkt slike tanker, om jeg hadde lest enkelte av mine egne innlegg.
Jeg hadde det nemlig ikke særlig godt med meg sjøl.
Angst, depresjon og utmattelse preget min hverdag i mange år.
Kanskje er det navlebeskuende å legge ut masse bilder av seg sjøl i ulike positurer?
Det blir imidlertid også en form for navlebeskuelse…
…om jeg nesten bare skulle ha lagt ut tekster om hvor elendig jeg føler meg, og om hvor urettferdig livet har vært mot meg…
I dag er jeg frisk, og har det stort sett bra!
Innimellom kan jeg øse meg opp over bagateller. Rett og slett tillate dem å få altfor store dimensjoner. Så må jeg minne meg sjøl om hvor bra jeg faktisk har det.
Stort sett velger jeg å se livets lyse sider nå, for jeg har ingen grunn til noe annet. En utslag av det er å leke og fjase litt med bloggvenninner!
Det er tungt å være sammen med folk som stadig gir uttrykk for bitre følelser.
De fleste kan vel kjenne på det i perioder…
…men om jeg lar bitterheta få ta overhånd…
…da blir jeg slitsom å omgås.
Jeg gjorde det en periode i livet. Jeg ble ganske så ensom.
Til dels var det fordi jeg isolerte meg, men også fordi folk skygget banen etter hvert.
Da jeg nylig leste et innlegg hos “Pensjonistgunna”, ble jeg gjort oppmerksom på en blogg som heter “Mamma på hjul”.
Denne bloggen er sterk lesning!
Det som imidlertid gjør mest inntrykk på meg, er at hun skriver om sorg, smerte og fortvilelse uten at det virker som om hun er bitter.
For: Hun har virkelig blitt hardt rammet. Hun kunne ha valgt å ha hovedfokus på frustrasjon, sinne og over hvor urettferdig skjebnen har vært mot henne…
…men hun velger å formidle om tilværelsen med en litt annen vinkling.
I alle fall er det slik jeg opplever det når jeg leser innleggene hennes.
Det er blitt ganske så mange som skriver om vanskelige ting generelt, og emosjonelle plager spesielt, -hvilket er bra! Samtidig er en nødt til å ha en balanse. Dersom et betydelig flertall av bloggene omhandlet angst, depresjoner og sykdom, ville blogg fort bli assosiert med noe nedtrykkende, liksom det blir ‘overfladisk’ om det samme skjer hva mote og skjønnhetsbloggere angår, eller de som til stadighet slamrer neven i bordet om ett eller annet slik som meg..
Du er ikke overfladisk, tåpelig eller noe annet i den duren fordi du har valgt å drive en glad blogg! Å spre glede ved å få folk til å smile, er så viktig! Bloggkonseptet trenger bloggere av typen som for min del representeres av deg & Frodith
Takk! Du sier noe vesentlig her, nemlig det med balansen! Jeg har hatt mange innlegg om alvorlige tema siden jeg begynte å blogge i 2015. Så tenker jeg også at det er viktig å ha med humoren og det mer lettlivede. Jeg synes det er helt på sin plass å slamre neven i bordet i blant også, så lenge det ikke handler om ufine personangrep!
Hei på deg, Kari!
Jeg er så enig med deg og kjenner meg igjen i mye av det du skriver her 🙂 Har også vært innom bloggen du nevner. Om fokuset bare er på elendighet blir et slitsomt. Man MÅ prøve finne det positive i all elendet og se på det med litt skåre øyne og en klype humor. Det er slettes ikke enkelt det……. det er nok en kunst – men vi har knekt koden ! Vi leker og fjaser og tar oss selv ikke FOR høytidelig. Men så får folk bare tenke sitt da! Jeg klæsjer også ut selfier og bla bla….. jeg lever faktisk her og nå – også får de andre gjøre som DE vil 😀
Stor klem til deg du herlige dame 🙂
Ja! Om jeg ikke liker en blogg, kan jeg ganske enkelt la være å lese den. Det er jo ikke enkelt å ha en humoristisk blogg når en har en svært alvorlig sjukdom å forholde seg til. Det er imidlertid stor forskjell på det å formidle tanker og følelser om sorg, tristhet og vemod -og det å kun fokusere på urettferdighet, sinne og bitterhet.
jeg synes det er så utrolig kjekt hver gang noen i bloggblokka vår tuller og fjaser,når en ser på nyhetene om all elendighet som skjer i verden er det jammen godt en kan lese festlige historier også,for mye av det dårlige kan en fort bli nedstemt av,jeg liker den personligheten du har jobbet fram ,og du tuller og fjaser sånn helt innafor ,nok til att en kan smile litt når en leser :=)
Takk for det! Jeg skriver jo en del alvorlige innlegg også, men ønsker å balansere: Litt skjemt og litt “alvor”