Da jeg var i juleselskap i Østerdalen nå i romjula, snakket vi litt om dialekter og andre rariteter…
Verb kan bøyes på ulike måter…
Det var den ene niesa mi som brukte “å ake” som eksempel:
På bokmål heter det : Å ake, aker, akte, har akt…(tror jeg i alle fall).
Jeg synes det er mye morsommere på min dialekt!
Arbeidslederen min er interessert i dialekter.
Hun har påpekt enkelte særpreg ved dialekta mi som jeg ikke har tenkt over før:
“Kari, du sier “kjøfte” når du bøyer verbet “å kjøpe” i preteritum!”
Ja, visst gjør jeg det!
Et annet verb som lider samme skjebne er: “å hoppe”!
I preteritum sier jeg nemlig “hofte”. “Je hoft’ over bekken.”
Jeg dropper til og med e’en til slutt når jeg bruker ordet i en setning!
Jeg tror at grunnen til at p blir til f, handler om at det er enklere å si lyd-kombinasjonen ft enn pt.
Kanskje det betyr at østerdøler er litt makelige av seg? At de har en tendens til å velge minste motstands vei?
Eller…
…kanskje at de gjør ting litt fort og gæli, fordi de ikke har tålmodighet til å gjøre det mer omstendelig?
Det er mye rart en kan filosofere i og fundere på…
…om en vil bruke tida på slikt…
Jeg synes det er trist hvis dialektene blir helt borte.
Dialekta sier noe om hvor du kommer fra.
Uansett hvor lenge jeg blir boende i Oslo, så tror jeg ikke at jeg kommer til å begynne å “snakke”.
Da Frodithen og jeg gikk tur langs Akerselva i går, sa hun følgende:
“Jeg synes du har blitt bydame i løpet av dette året, Kari!”
Med det mente hun at jeg hadde blitt vant til bylivet.
Det er ikke så skummelt å ta seg fram i byen lenger!
De første månedene etter at jeg hadde flyttet hit, var det så mye som var “for første gang”.
Jeg ble litt overveldet av alt sammen.
Nå er stressterskelen blitt en god del høyere i forhold til:
“Alt som er fali’ inni Oshlo”!
Men…dialekta mi vil jeg holde på!
En bitteliten “fotoshoot” ble det også tid til på årets første dag!
Noen forandrer på dialekta veldig fort. Jeg bodde «sørpå» fra jeg var 18 til 24, men beholdt dialekta. Lykke til😁
Fint med dialekt, men jeg klarte ikke holde på min. Jeg er alt for “flink” til å herme. Måtte smile av flere ord. Kjøfte sa bestefar og han sa øvste også, ikke øverste. Ikkønn om ekorn og skjure og skjæra, hønn var horn på kua og så videre. Jeg har fått dialektbøker hjemmefra, og det er veldig gøy å lese der, for da husker jeg også en del av de ordene de brukte i gamle dager der hjemme. En av bøkene heter Efferno sier du.Noen snakker sånn fortsatt, men nede i bygda har de blitt veldig velslepne liksom. Hold på dialekta di om du klarer, for det er så fint!
Dialekter er helt nydelige og det er liksom gaven vi har med videre synes jeg. Du har en så god og trygg dialekt, sånn down to earth, herlig! Godt nyttår foresten <3 Dere er så fine åtte <3 <3 <3 stor god klæm og hod på dialekta for den er så fin <3
Verdens herligste dialekt har du og 🙂
Ja, dialekta di må du holde på! Den er veldig fin……… og deg! Klem 🙂
Så artig😀. Enig med deg i bøyinga av å aka, ja😉. Artig å filosofere over språklige finurligheter. Og jammen skal vi holde på dialekta. Men du er flinkere til det enn meg. Nå flytter jeg til Oslo om noen mndr, så da får vi sjå om jeg er tøff nok til å beholde Hedmarksdialekta, eller kanskje mer riktig nå: Innlandsdialekta.
Etter ti år i Oslo hadde dialekta mi gjennomgått forandring, men “æ” forsvant aldri – det ble aldri “jeg”. Etter jeg flytta tilbake til midt-Norge tok jeg min egen dialekt tilbake. En venner seg til både det ene og det andre livet. Men jeg syns det var veldig tøft av deg å flytte til Oslo. Sjøl om jeg var veldig glad i Oslobyen, har jeg nok ikke flyttet dit i dag.