Jeg snakker (selvfølgelig) om disse “rollene” vi går inn i.
Hovedsakelig gjør vi det kanskje ubevisst?
Offerrollen er nok den jeg har mest kjennskap til.
Av disse tre rollene er det nemlig den jeg har “spilt” mest…
…uten at jeg har vært så veldig klar over hva jeg har bedrevet.
Denne rollen byr faktisk på enkelte “fordeler”,
sjøl om det ikke alltid er så enkelt å se det når man står midt i det.
Det er jo synd på offeret…
Hun…
…som er så er flink og pliktoppfyllende,
og som derfor ender opp med å ta omtrent alt ansvar…
…både privat og på jobb.
Likevel føler hun seg lite verdsatt av alle de
som langt fra er like samvittighetsfulle som henne.
Hun…
…som er så snill, og som alltid prioriterer andre foran seg sjøl…
…mens de andre tar henne som en selvfølge
og dermed utnytter hennes godhet…
Det er lett å få sympati med henne.
Hun er jo så sliten og oppgitt, stakkar.
Kanskje gråter hun en skvett over som alt som har blitt henne til del…
Hun gjentar gjerne den samme, såre, bitre regla…
…igjen og igjen…
Det kan ha gått så langt som til at hun har blitt utslitt og utbrent…
I begynnelsen syntes du kanskje synd på henne,
men gradvis merker du sliter med å oppdrive medlidenhet og forståelse.
Etter hvert går du lei.
Du velger å skygge unna henne, mens du tenker:
“I stedet for å syte og klage over alt og alle…
…så får du se litt nærmere på din egen adferd!”…
Helterollen kan føles ganske ok…
Man blir jo gjerne beundret og respektert
for heltedådene og bragdene man har utført.
Søstra til Supermann!
Det som er litt skummelt med denne rollen,
er at dersom man ikke klarer å leve opp til helte-illusjonen
(som kanskje både en sjøl og omgivelsene har bidratt til å skape)
…så kan fallhøyden bli stor…
Noen kan rett og slett bli misunnelige på helten,
og begynne å lete etter feil og mangler.
Kanskje han har noen “svin på skogen” en eller annen gang i fortida…
..før han ble helt?
Om helten da viser seg å ikke være riktig så fullkommen likevel,
altså rett og slett bare høyst menneskelig…
…så kan det fort ende med at tilhenger-skaren blir…
…mektig vred!
Da kan helten risikere at helteglorien slår store sprekker,
og han får seg noen stygge riper i lakken.
Sånt kan gjøre vondt!
I verste fall blir han utpekt som skurk i stedet!
Skurken er den som alle har “lov til” å være sinte på.
Han får vær så god bare tåle, så falsk og fæl som han har vært!
Det hjelper ikke hvor mye skurken prøver å forsvare seg:
“Det er ikke sånn som dere tror!”
Kanskje prøver han å skylde på andre,
eller i hvert fall utpeke noen med-skurker :
“Det var ikke bare meg!”
Men…
…jo mer han roper, jo verre har det lett for å bli.
Han virker bare patetisk der han står og kaver og roper.
Heldigvis er det gjerne slik…
…at om man ikke er en ekte skurk…
…men bare en som har gjort noen feil…
…trampet skikkelig i klaveret,
eller gått litt på tvers av de uskrevne lovene…
…så roer gemyttene seg når det har gått en stund!
De som har vært sinte, blir opptatt med noe annet.
Kanskje finner de noen andre å være sinte på?
Fordelen med å ha opplevd å spille skurkerollen er,
at dersom man har kommet seg sånn noenlunde helskinnet
gjennom den verste skurkerolle-perioden…
(Enten man har vært skurk for mange, eller for bare noen få)
…så blir man litt sterkere.
Kanskje blir man også litt rausere og mer forståelsesfull overfor andre
som plutselig står der, midt i et skurkedrama,
der de har blitt valgt til å spille hovedrollen .
For:
Når man har vært i skurkerollen,
så vet man at den kan oppleves som temmelig skummel,
ensom og vond…
Det kan definitivt offerrollen og helterollen også…
…bare at de rollene gjerne oppleves som ensomme og tøffe
på litt andre måter.
.
Brene Brown (“The Call to Courage”) sier følgende:
“Man må velge med omhu hvis meninger om seg selv som betyr noe for en.
Dere kan dr… i hva de fleste synes, men enkeltes meninger må dere bry dere om.
Prøv å få dem som gir dere gode tilbakemeldinger i snakk.
Hvem kommer på den listen? Det skal jeg fortelle dere:
Folk som ikke er glade i dere på tross av feil og sårbarhet,
men på grunn av feil og sårbarhet.
Deres meninger betyr noe.
Ikke “Ja-menneskene”, men folk som sier:
Ja, det var teit og du gikk over streken.
Du må rydde opp, og jeg skal støtte deg,
men det der var ikke greit.“.
Ja dette var interessant å lese, og jammen meg sant:)
Takk. Kanskje er det i alle fall NOE sant i det! 🙂
Ingen slike rolleplasseringer er nok noe å trakte etter, men jeg syntes nok skurkerollen virker klart værst.. Helterollen ville jo vært en god rolle, dersom en ikke hadde noe som kunne bryte illusjonen, mens det for oss andre syntes å være ganske enkelt å bryte ut i det en kjenner igjen skryt som ikke har rot i virkeligheten. Offerrollen syntes jo i stor grad å være en rolle en setter en selv i, og derav også er opp til en selv å bryte ut av. Skurkerollen, derimot, virker å være en rolle omverdnen har bestemt for deg, og derav svært vanskelig å komme ut av..
Ingen av rollene er vel noe å trakte etter, men det er nok vanskelig å styre helt utenom. Det handler jo om å være menneske, på godt og vondt. 🙂
Tror det finnes flere roller, og av og til en blanding av flere roller. Offerrollen har nok vært en typisk greie for kvinner. Er nok viktig å stille seg sjøl spørsmålet om hvorfor-, hva er grunnen til egne handlinger og valg. For valg er det alltid. Kanskje også være klar over at alle gjør sitt beste ut i fra sitt ståsted. Også en sjøl. Tror det er viktig å vise seg sjøl sympati og empati, Ikke som en hvilepute, men et ståsted for å gå videre fra. Hva de andre gjør og tenker får en gjort fint lite med. Og så enig med deg om å være nøytral i møte med andre, ikke la seg påvirke av noe en tror en har forstått.
Du er nok inne på noe vesentlig. Det hjelper jo ikke å dømme seg sjøl, men det er viktig å innse at en kanskje bidratt til å sette seg sjøl i rollen, og at omgivelsene dermed avspeiler dette. 🙂
Her kom sannheten fram! Godt skrevet – og helt perfekt! Klemmer 🙂
Takk! Kanskje ikke hele “Sannheten”, men antagelig noe av den. I alle fall ut fra det jeg tenker. 🙂
Herlig innlegg, og HELT SANT!
Lag deg en fin dag denne første vårdagen 🙂 klem
Takk! Det er jo fort gjort å sette seg sjøl og andre i bås. Det kan være glidende overganger mellom disse rollene, og skiftene kan foregå raskt: 🙂