Oddveig er en av mine venner på facebook.

Jeg er ikke veldig aktiv på facebook mer,

Annonse Tights.no

SLÅ TIL: Opptil 70 % på treningstøy nå

bortsett fra at jeg er med i noen få lukkede grupper.

Oddveig er nok heller ingen ivrig facebook-bruker.

Når hun en sjelden gang legger ut en tekst, så leser jeg alltid.

Oddveig er ikke blant dem som roper høyest.

Jeg har alltid oppfattet henne som nokså stillferdig,

men det er tydelig at hun reflekterer en del.

“Stillest vann har dypest bunn” sies det.

Jeg spurte henne om jeg kunne dele denne teksten,

og fikk tillatelse til det:

Mens resten av bygda åpner opp, erklærer Oddveig gavestopp!

Presanger… så morsomt å gi og koselig å få.

Masse tid og tankevirksomhet har jeg brukt i snart 40 år,

på å pønske ut passende gaver,

med innpakning etter årstiden og et matchende kort.

Ofte noe hjemmelaget, for det er artig å være kreativ.

På julekvelden har jeg spart mine egne gaver til «stormen» har lagt seg,

og andektig nytt både utseende og innhold med alle sanser.

I senere tid har det sneket seg inn en noe flau smak..

Det innbydende synet av pene pakker under treet,

forvandler seg altfor raskt til søppelsortering i sekkevis.

Har alltid vært ydmyk over alt som folk har brukt

av tid og penger på gaver til oss.

En del av greia etter jul og bursdager,

er at gavene ligger på utstilling i stua i flere dager.

Slik varer gleden lenger.

I senere tid har romantikken falmet litt i mitt indre.

– Hvorfor gidder vi dette? De fleste av oss har alt vi trenger.

Jeg er stadig mer usikker på om gavene jeg pakker inn kommer til nytte.

Blir de brukt? Satt pris på?

Eller får de en anonym grav i berget av øvrige eiendeler?

Årshjulets innhold har endret seg.

Sterkt redusert er antall selskap og gjester.

Det blir rusket litt i gamle vaner, også i gave-automatikken.

Noen av de yngre rundt meg, har nok hjulpet meg litt i beslutningsprosessen.

De er freidige nok til å møte opp til kaffe og kake uten medbrakt gave.

Til gjengjeld er de ærlige på at de heller ikke ønsker noe tilbake.

De foretrekker å kjøpe det de trenger selv.

Gaver kan være så mangt.

Å finne på noe sammen, invitere ut på tur, et varmt måltid, praktisk hjelp.

Heretter vil jeg satse på behovet hos hver enkelt,

uavhengig av høytid og merkedager.

En overraskende bukett blomster i november,

kan bli satt mer pris på enn en ny vase til 50-årsdagen i juli.

Toppede restavfallsdunker vitner om at vi materielt sett har det altfor godt.

Verre er det med tid, forståelse, bekreftelse, helse…

Mellommenneskelig kontakt, en god samtale.

Relasjoner som prioriteres i disse begrensede tider.

Sånne ting tror jeg heretter er det beste vi kan gi og få.

Jeg ønsker meg at noen tør å ønske seg noe helt annet enn pakker.

Og at jeg kan ønske meg tilsvarende tilbake.