Nyhetskanalene er viktige i en del sammenhenger.

For eksempel ved at vi (relativt) enkelt kan finne ut hva som er gjeldende påbud og retningslinjer i forhold til den pågående pandemien.

Det hadde vært rimelig tungvint om alle hadde måttet bli kontaktet direkte!

 

Jeg har verken hatt radio eller tv de siste fem årene.

Det har vært et bevisst valg som jeg har kunnet ta…

…fordi jeg bor alene.

 

Jeg hadde ikke trivdes i et hjem der tven hadde stått på fra tidlig morgen til sen kveld.

I så fall måtte det ha vært et hjem med gode muligheter for en “kosekrok” (helst i et annet rom) utenom TV-kroken.

 

Jeg har tilgang til NRK og Tv2 Sumo via pc og smart-telefon.

Det blir jo ikke det samme som en fjernsynsskjerm, men det gjør nytta.

 

I den grad jeg følger med på nyheter, handler det ofte om “skumming”.

Jeg får med meg litt om mye…

…og mye om litt.

 

Noen ganger lurer jeg virkelig på nytteverdien av alt det som karakteriseres som “nyheter”?

For eksempel når det har skjedd en katastrofe som den i nyttårs-helga.

 

Hvorfor skal Hvermannsen ha så detaljerte opplysninger om redningsaksjonen og om enkeltmennesker…

…nesten fra minutt til minutt?

 

Hvorfor skal en person som har overlevd, men som trolig har mistet to av sine aller nærmeste, intervjues på tv?

Jo, visst var det vel “frivillig”…

…men hvilken sinnstilstand er man i når man står midt i noe slikt?

 

Det hjelper ingen at jeg får med meg omtrent alle detaljer…

…eller prøver å leve meg inn i hvor ille dette må være for de som er direkte involvert.

 

Heller ikke hjelper det at jeg skriver på Facebook hvor grusomt jeg synes det er…

…eller bruker ei ramme rundt profilbildet mitt for å vise min sympati…

…hvis det er alt jeg foretar meg.

 

Visst er det viktig at allmennheten blir informert når det skjer en katastrofe, men hvorfor så inngående og detaljert??

Jeg opplever det som at journalistene mange ganger grafser i det aller mest private og sårbare.

Det gjelder både spørsmålene som blir stilt og den nokså nærgående filminga.

 

Mye av det som blir servert av nyheter bidrar mer til å skape frykt og sinne enn til opplysning.

 

Det er om å gjøre å “selge”, vekke folks nysgjerrighet, skape en form for sensasjon…

…og det er ikke så vanskelig.

 

“Din viktigste oppgave er å gjøre deg selv lykkelig!”

(Sitat: Kay Pollak)

 

Nei, jeg skal ikke tåle så inderlig vel….

…sjøl om jeg nok ofte velger å lukke øynene for det som ikke “angår” meg.

 

Men igjen:

 

Jeg gjør ikke verden bedre av å være oppdatert til minste detalj om det meste som skjer i nyhetsbildet…

…eller stadig dele lenker om verdens urettferdighet og brutalitet.

 

I alle fall ikke hvis det bare er det jeg gjør for å vise mitt engasjement.

 

Frodith har skrevet et innlegg som handler om noe av det samme:

 

“Å stikke hodet litt i sanda er bare sunt”

 

 

 

Noen ganger velger jeg en form for strutsemetode.

 

Å stikke hodet i sanda blir litt for brutalt…

…så jeg prøver å “Se litt gjennom fingrene” i stedet.