Novelle: “Du er så vakker, vet du det…?”

 

“Du er pen, du…!”

 

Han smilte til henne over bordet og blunket…

Hun kniste litt forlegent…

…visste ikke helt hva hun skulle svare…

…men hun ble varm og glad inni seg…

Hun var ikke så vant til å få komplimenter.

 

“…kunne HA VÆRT i alle fall!!”

Han snudde på hodet for å sjekke responsen.

Lattereren fra de jevnaldrenede guttene runget mot henne…

 

Hun krympet seg…

Hvordan kunne hun ha vært så utrolig naiv…?

I noen få sekunder hadde hun trodd at han faktisk mente det…

…at han virkelig syntes at hun var pen…

 

Han fortsatte…

“Hvis du legger hodet på bordet, kan jeg godt klippe av deg håret!”

 

Latteren runget på nytt…

Hun gikk ikke…

…ble sittende…

 

Resten av kvelden prøvde hun å gjøre seg så usynlig som mulig…

 

 

 

 

Rundt 40 år senere…

…og mange erfaringer rikere….

…sto hun i en garderobe og tok på seg yttertøyet…

Hun hadde nettopp vært på et kurs…

 

Hun la merke til en ung kvinne som sto og så på henne…

Kvinnen kom bort til henne…

 

“Jeg satt og så på deg i sted… Du er så vakker, vet du det?”

 

 

Blikket var åpent…

…ærlig…

 

Hun ble litt perpleks…

…visste ikke helt hva hun skulle si…

 

Skulle hun gjengjelde komplimentet…?

 

Så gjorde hun noe hun slett ikke hadde for vane:

Hun ga den unge kvinnen en god klem…

 

“Takk, nå ble jeg glad! Akkurat det kan jeg ikke huske at noen har sagt til meg før!”

 

 

Da hun gikk oppover Kari Johan på veien hjem, kjente hun seg så lett til sinns…

…glad og opprømt!

 

Senere på dagen kom hun til å tenke på det som hadde skjedd den gangen for lenge siden…

 

Det gjorde ikke vondt…

 

Det var bare en episode…

…som handlet mest om en ung og usikker gutt…

 

…ikke så mye om henne…

 

…sjøl om hun hadde trodd det den gangen…

 

 

 

 

 

 

 

 

 

17 kommentarer
    1. Herligheta for en flott historie 😀 Jeg tror nok det var komplimenter den gangen også fra den gutten. Bare på en klønete måte. Slett ikke uvanlig at bare ren og skjær oppmerksomhet hadde et snev av interesse i seg 😀

    2. Jeg vet ikke om dette er en tidligere selvopplevd opplevelse Kari. Men at du er vakker, det er du både utenpå og inni. Et vakkert menneske som jeg setter utrolig pris på.

    3. Så vakker historie, med en flott og sann slutt <3 Og gutten fra den gangen var akkurat som du sa, handlet om hans behov fra oppmerksomhet fra uansett hvem..

    4. Nydelig skrevet. Det er så fint når et menneske er blitt voksen, kan få ha tryggheten både med reaksjoner og forståelse. Det kan oppstå mange vonde stunder av usikkerhet. Da er det godt å kunne få evnen til å se sammenhengene. Vakre deg 🙂 <3.

    5. Så vakkert! Og en flott opplevelse til slutt.

      Og ofte sier jo unggutter slik fordi de mener det, men så skal de tøffe seg for kameraene og late som de ikke mener det (tror jeg) 🙂

      Du var vakker som ung, og er vakker i dag! ❤⚘

    6. For en herlig opplevelse, at noen helt spontant kommer med en sånn fin og varm kommentar. Blir jo helt glad av å lese om den 🥰

      Unge gutter kan være så dumme når de er sammen med gjengen. Tror de er tøffe når de kommer med sårende og ufine kommentarer til andre 😢

    7. Du skriver så godt!
      Hvorfor husker man best slike episoder, for det er jo ofte det negative som har skjedd, som slike episoder man husker og kjenner på lenge etter…

      1. Takk! Ja, det er fort gjort å dra det med seg som et “Sår”. Men : det handler jo mest om den som sa/gjorde – ikke så mye om den som blir gjenstand for “Det Negative”-

    Legg igjen en kommentar

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg