Jeg vet ikke helt om alle blogginnleggene som jeg har kalt “novelle”, egentlig er det?
Altså om kriteriene for å kunne si at det er en “novelle” er oppfylt?
Uansett så liker jeg å skrive disse små historiene…
Jeg ser at det er en slags rød tråd i det.
Ofte handler “novellene” mine om kvinnerollen.
Ikke minst det som handler om kvinnerollen i et parforhold.
Akkurat den biten har jo ikke gått så bra for min del.
Jeg har snublet ganske kraftig noen ganger.
Om jeg tar noen tilbakeblikk på noveller som jeg skrev for noen år siden, ser jeg at det har skjedd en utvikling.
Kanskje ikke så mye skrive-messig, men mer følelses-messig.
Jeg øver på å bevege meg vekk fra anklagerollen, og se en sak fra mer enn en side.
Samtidig har jeg begynt å innse…
…at den som best kan ivareta mine interesser…
…det er…
…meg!
Det er så fort gjort å synke ned i offerrollen:
“Jeg gjør så mye for deg, men du gir meg nesten ikke noe tilbake!”
Jeg har tidligere sitert Kay Pollak:
“Ditt enda uppdrag i livet er …att gjøra dej själv lycklig…”
Det vil si: Å ta ansvar for sin egen lykke.
Lykke er jo en følelse…
Om jeg forventer at andre skal gi meg den følelsen ved å oppføre seg/si slik eller sånn…
…blir det slitsomt både for meg og omgivelsene mine.
Som jeg har skrevet flere ganger tidligere:
Jeg kan ikke bestemme hva andre skal gjøre i forhold til meg…
…bare hvordan jeg vil forholde meg til det!
Nå føler jeg at jeg begynner å forstå det…
…både i hjertet og i hodet!
Novellen ligner nok litt på noen av novellene jeg har skrevet før, men det gjør ingen ting.
Det har skjedd endringer…
Denne gangen har jeg valgt å lese inn novellen, uten å dele teksten her.
Med fordel kunne jeg ha øvd mer før jeg tok det opp, slik at jeg hadde vært i stand til å frigjøre meg mer fra manus.
Men…det får være bra nok som det er!
Kjempefin 🙂 Ha, den eneste man får gjort noe med er oss selv 🙂
Det kan ta litt tid å komme til den erkjennelsen. Det hadde jo vært så lettvint om vi bare kunne “fikse” alle andre, så de passer inn i vårt eget bilde av virkeligheten! 😉
Du forteller så fint. Har en god stemme å lytte til 🙂
Det er ikke enkelt med parforhold…………. det er så mange faktorer som spiller inn.
klem
Takk! Ja, absolutt. Noen utfordringer vil det alltid være. Ellers ville det jo ha blitt kjedelig. Litt av poenget med et forhold er jo at begge skal lære noe av det. 🙂
bedre å lytte til novellen din enn å lese den selv,du leser så godt :=)
Tusen takk! Jeg vet at jeg antagelig når færre ved å bruke video, for det er ikke alltid det passer å lytte. Så er det ikke alle som er så glade i å lese sjøl, så derfor er det fint å veksle på litt. Noen ganger deler jeg både tekst og video. 🙂
Så sanne ord, Kari – en må ta eget ansvar for seg selv! Du leser fint – tusen takk <3
Takk skal du ha! Jeg håper og tror at andre kan kjenne seg litt igjen i noe av det jeg skriver – og kanskje reflektere litt rundt det. 🙂