Bildet under var ett av de første bildene

som Frodithen tok av meg på Operataket i dag.

 

Plutselig oppdaget jeg at noe ikke var helt på stell…

 

 

Ser du hva det er?

 

Ja, lissa på høyre sko har gått opp.

(Nå måtte jeg faktisk sitte og fundere litt før jeg skrev “høyre”.

Det er nemlig ingen automatikk i at jeg holder styr på høyre og venstre!

Det har gått i surr for meg mange ganger.)

 

Da jeg oppdaget denne “feilen”,

tenkte jeg først at bildene med løs skolisse ikke skulle brukes.

Det passet jo ikke inn i “Det perfekte bildet”.

 

Men verden er ikke perfekt.

Ikke livet heller.

Mitt liv er fullt av løse skolisser, vidåpne buksesmekker,

salatblader mellom tenna og ei smårotete leilighet.

(Bare for å nevne noe). 

 

Innimellom bør jeg derfor være mer bevisst på å opptre

romsligere og rausere overfor omgivelsene også.

Rett og slett gi “verden” større slingringsmonn.

 

Da Frodithen og jeg gikk hjemover i dag, snakket vi om løst og fast.

Blant annet om planer i sommer.

I etterkant har jeg tenkt over noe av det jeg sa.

(Som ikke direkte hadde noe med oss to og våre planer å gjøre.)

 

Generelt handlet det om å takle at ikke alt

alltid blir som en har ønsket og forventet.

Det kan bli bra likevel.

Kanskje til og med enda bedre?

 

Slikt dreier seg mye om innstilling!

 

Jeg kan være skikkelig firkantet

hvis noe kommer brått og uventet på meg.

For eksempel hvis planer plutselig må endres,

og mine ønsker må vike plassen for andres behov.

Da kan jeg bli både brå og tverr.

(Det kommer sjølsagt helt an på hva det dreier seg om.) 

 

Det er akkurat som om hjernen min trenger

litt tid på å fordøye sånne brå, uventede endringer.

 

Men…når jeg får tenkt meg om,

ser jeg ofte urimeligheten i tankesettet mitt.

Jeg kan gå glipp av mye hyggelig

dersom jeg er veldig fastlåst i mine forestillinger

om hvordan “verden” bør være.

 

Parallelt med dette, er jeg faktisk også en person

som i en del sammenhenger lett kan omstille/tilpasse meg.

For eksempel til nye omgivelser.

(Jeg flyttet tre ganger i tidsrommet 2016 til 2019.)

 

Etter at den første skuffelsen har lagt seg,

(F.eks om planer blir endret eller avlyst)

så ser jeg ofte raskt etter andre løsninger.

Jeg prøver kanskje også å finne noe positivt ved det som ble.

 

Jeg trenger imidlertid å ta noen magadrag i blant…

…før jeg responderer…

Ellers vet jeg at jeg fort kan oppfattes som både bastant, tverr og brå!

 

Nå gleder jeg meg til små turer/reiser i sommer.

Jeg har sjølsagt ingen garanti for at alt blir noe av,

eller at det ikke blir endringer i planene.

 

Den garantien har ingen! 

Det gjelder uansett å gjøre det beste ut av det som blir!