Jeg er en rastløs og utålmodig sjel.

Helt fra jeg jeg lærte å lese, har jeg likt å ha lesestoff på do.

I barndomsheimen hadde jeg en liten stabel av ukeblader

eller annen lettlest-litteratur liggende tilgjengelig inne på toalettet.

 

Jeg tror dette lese-behovet har sammenheng med utålmodigheten min.

På ett eller annet vis må jeg være beskjeftiget

i påvente av “resultater”.

 

Kanskje er det en uvane,

men jeg har ingen planer om å kvitte meg med den!

 

Nylig tenkte jeg:

“Nå lyt je jammen sjå tel å få bestilt dænna optikertimen.”

Jeg trodde det var styrken på brilleglassene

som gjorde at jeg slet med å lese

mens jeg utførte mitt nødvendige “morgenærend”.

.

Så oppdaget jeg at årsaken var en annen:

Enda en av spottene i taket hadde nemlig sagt takk for seg.

 

Nå virker bare to av seks spotter.

De to som fortsatt virker er de som er over dusjen,

så “leseavdelinga” er nesten mørklagt.

 

Rett etter at jeg flyttet inn her, for snart to år siden,

hadde jeg besøk av elektriker.

Han skulle fikse bryteren til gulvvarmen på badet.

I samme slengen skiftet han spottene som ikke funket.

 

I løpet av tida som har gått etter det,

har en og en av lyspærene sagt takk for seg.

Jeg har prøvd å skifte dem, men ikke fått det til.

 

I går dro jeg til en lampeforretning for å få tak i en ny og bedre vakuum-dings.

En slik en…

 

Det måtte gjøre susen, tenkte jeg…

 

Men…pærene satt dønn fast,

enda vakuum-dingsen festet seg så godt

at jeg måtte løsne den med kniv.

 

Da jeg tok på meg hodelykt, oppdaget jeg hvorfor:

Det sitter noen metall-haker der som holder pæra på plass.

Her nytter det nok ikke med bare vakuum.

 

Jeg prøvde å lirke litt, men uten hell.

 

Nå har jeg tatt en tenkepause fra hele pære-prosjektet.

 

I mellomtida har jeg funnet en midlertidig løsning på leselys-problemet:

 

 

Leselampa fra Clas Ohlson gjorde nytta si, da jeg leste bevingede ord

fra Dalai Lama mens jeg satt på do i dag tidlig.

 

Jeg leste det han har skrevet om “sinne” i dag.

Det hjelper lite å blir sint fordi man står i stampe med “tekniske utfordringer”,

men jammen er det fort gjort å bli det lell!

 

Snart skal jeg ha elektriker her for å få montert ny kjøkkenvifte.

Om jeg ikke finner ut hvordan jeg skal skifte lyspærene før den tid,

så får jeg krype til korset og be vedkommende om hjelp.

 

Da skal jeg følge med på hvordan det blir gjort,

slik at jeg er sjølhjulpen neste gang

taklyset på badet sier takk for seg!