“Vi skar itte overdrive…!”
“Vi skar itte si ting vi itte mener…!”
“Vi skar itte smiske, hell sleke noen oppætter ryggen…!”
Nei, vi skal vel helst ikke det? Vi bør helst være ærlige og oppriktige…?
Det er jo en god leveregel dette; å være “Ærlig og Sann i all sin Ferd”…?
Men: Det kan kanskje bli for lite av det gode også!
Jeg har vokst opp i Østerdalen.
De fleste av mine voksne år har jeg tilbragt på Hedemarken.
Der er vi vel ikke aller mest kjent for å være direkte…
…overstrømmende?
(Alle skal ikke dras over en kam. Det finnes hederlige unntak alle steder!)
“Komplimenter” på Hedmarks-dialekt…
Hvis jeg blir så redd for å si “for mye”…
…så kan faktisk “komplimentene” jeg gir…
…i beste fall tolkes som en aldri så liten fornærmelse?
Frodithen er vant til meg.
Hun bare ler når vi driver med “foto-shootene” våre og jeg sier:
“Nå ser du slett itte gæli ut!”
Hun vet jo at det egentlig betyr:
“Nå ser du flott ut! Du er så vakker der du står!”
Men…det er ikke naturlig for meg å bruke slike ord.
Det er så inngrodd dette språket…
…disse “underdrivelsene”.
Noen ord tør jeg knapt å ta i min munn…
…av frykt for å virke falsk…
Tross ALT liksom…Det er i hvert fall viktig å snakke pent til seg sjøl…
Jeg er nok litt som deg..syns ord som vakker og nydelig og slikt ikke faller meg helt naturlig å si..Fin eller kjempefin er liksom veldig positivt fra min side.. Hyggelig med folk som gir sånne flotte komplimenter …men bare når det føles ekte.. Syns du er veeeeeldig fiiiin her..litt alvorlig kanskje men sånn alt i alt..hehe..
Takk@ Ja, jeg kommer nok alltid til å holde meg på den mer nøkterne siden når det gjelder ord. Men…Jeg har nok blitt litt ner “løsslupoen” enn jeg var!😊