…så handler det gjerne om et behov for distanse.
Det blir ikke så personlig når jeg går over til “man”- formen.
Har du tenkt over dette?
Jeg har sett noen videoer med Brené Brown (“The Power of Vulnerability”) i det siste.
Dette er noe jeg har “sakset” ut fra videoen “The Call to Courage”:
“Mangler man
forbindelse
kjærlighet
og
tilhørighet…
…lider man…”
Sjøl om dette er en generell sannhet, så blir budskapet tydeligere når “jeg”- formen blir brukt.
Jeg skrev ned teksten, og byttet ut “man” med “jeg”.
Da traff det meg enda sterkere!
For:
Visst trenger jeg både forbindelse, tilhørighet og kjærlighet!
Jeg trenger så absolutt å være “forbundet med meg sjøl”…
…vise meg sjøl kjærlighet…
…men jeg trenger definitivt også å føle tilknytning og samhørighet med andre mennesker.
Når jeg distanserer meg fra andre, handler det ofte om frykt.
Jeg vil beskytte meg mot smerten som ligger i det å bli avvist.
Denne vesle bamsen passerte jeg da jeg var ute og gikk tur for et par dager siden…
Han satt der, inneklemt mellom sprinklene i gjerdet…
…og så litt ensom og forlatt ut…
“Hvordan har du havnet der, da?
Sitter du og venter på at noen skal finne deg?”
“Kanskje er det en liten tass som gråter seg i søvn…
…fordi kosebamsen er borte vekk?”
Dette var tanker jeg gjorde meg da jeg gikk forbi…
Om det er slik, så håper jeg at bamsen og eieren finner hverandre igjen…
Uff, ja håper bamsen finner igjen folka sine. Og det med man og jeg er rare greier ja, man vil også gjøre det mer allmenn -gyldig ved å bruke MAN. Jeg håper andre kjenner seg igjen liksom 🙂
Den var borte i dag, så jeg håper det! Ja, å bruke “jeg” blir mer skummelt og personlig. Vi vil helst dra med oss flere! 😉
Ja, ordet har makt og det kan berøre noe i oss.
Ensomhet er ikke en bra følelse. Vi liker å tilhøre noen.
Heldigvis er vi omringet med mange mennesker rundt oss. Det er bare å rekke en hånd:)
Ja, og det kan jo sitte langt inne med de hånda i blant! 🙂
Ja ikke sant – håper bamsen og eiger finner hverandre 🙂 Jeg bruker også ofte gå over til “man” når det ikke skal være for personlig 🙂
klem til deg Kari!
Takk! Ja, fort gjort å gå over til “man”! 😉
Reagerer ofte på at noen konsekvent bruker “man” i stedet for “jeg” når de blir intervjuet, for eksempel…. Og det er nok riktig som du sier. De vil distansere seg fra seg sjøl….
Og stakkars bamse, eller rettere sagt bamsens eier. Håper de finner hverandre 🙂
Jeg gikk forbi der igjen i dag! Da var’n borte, så det er jo lov å håpe! 🙂
Jeg har brukt mere man enn jeg og vi i det siste – handler for meg også om distanse! Og det er heeeelt lov syns jeg! Ellers syns jeg synd på både bamsen og gullungen, håper de har finne hverandre igjen! 🙂
Bamsen var borte sist jeg passerte stedet, så det er lov å håpe. Ja, det ER “Lov” å bruke “man” når “man” føler for det! Bare litt viktig å være klar over mekanismene i det, tenker jeg! 🙂