Alle dager er ikke like enkle.

For noen svinger sinnsstemningen ganske mye.

Annonsørinnhold

Stort påskesalg hos Get Inspired: Spar opptil 70%

Ganske raskt etter at jeg hadde flyttet hit,

forsto jeg at en av personene i nærmiljøet ikke hadde det så enkelt.

Den ene dagen hilste vedkommende blidt.

En annen dag ble jeg møtt med et knapt hørbart “hei”

og et blikk som rommet mye frykt.

Etter hvert har jeg lært meg til å se “hvilken dag det er”.

Om jeg møter på vedkommende,

værer jeg rimelig fort om jeg skal dempe stemmen

og unngå langvarig blikkontakt.

Disse dagene sier jeg bare et lavt “hei” og passerer raskt.

I dag fikk jeg meg en overraskelse:

Mens jeg er på vei nedover til byen for å treffe Frodithen,

kommer vedkommende gående mot meg på fortauet:

“Nei, så fin du er i dag! Matchende kjole og sko!”

Jeg: “Tusen takk! Je har nye joggesko!”

“De var fine!”

I det jeg går videre, og vedkommende ser ryggen min,

kommer enda et “utbrudd”:

“Nei, nå gir jeg meg over altså! Til og med ryggsekken matcher!” 

Deretter hører jeg en høy og hjertelig latter som kommer fra “dypet”.

Jeg snur meg: Ja, dætta er nok favorittfarven’ mine!”

Jeg ble rett og slett i godt humør der jeg gikk,

sjøl om jeg var trøtt etter grytidlig oppvåkning i natt.

Neste gang jeg treffer på denne personen,

blir jeg kanskje møtt med et fryktsomt blikk

og et knapt hørbart “hei” igjen…

Da må jeg tilpasse meg og trø varsomt.

Unngå å trenge meg på…

Uansett var det som skjedde i dag veldig koselig!

Slik var jeg kledd og “skodd”.