Nylig kom jeg i prat med en dame…
Eller…
…egentlig gjorde jeg ikke det…
Det ble nemlig temmelig mye enveiskjøring…
Hun pratet og pratet…
…om seg og sitt!
Jeg prøvde å komme med noen innspill…
…men hun registrerte det tilsynelatende ikke.
Munnen gikk i ett kjør, og stemmen var høy og litt skingrende.
Etter en stund kjente jeg at jeg hadde behov for å “unnslippe”.
Da kastet hun seg straks over en annen person som satt i hennes nærhet.
Jeg observerte etter hvert at det nye “offeret” også begynte å føle ubehag…
…over å være gjenstand for denne intense enveiskjøringen.
Vedkommende trakk overkroppen litt vekk fra pratmakeren, blunket mye og knep munnen igjen.
Det er egentlig en gave å møte mennesker som denne kvinnen…
…fordi det er en påminnelse om at JEG også kan bedrive enveiskjøring i blant.
Jeg kan være veldig engasjert i noe…
…synes at det er morsomt…
…og ha lyst til å dele…
Det er ikke noe galt i det; men før eller senere må jeg huske på…
…at jeg OGSÅ er utstyrt med to ører som jeg kan lytte med!
Når jeg er frustrert og lei meg, kan jeg også “ta av” litt…
…og komme i skade for å bruke andre som “Søppeldunk”.
Av og til trenger vi en søppeldunk…
…men om vi stadig tømmer søpla vår over andre…
…vil de etter hvert skygge unna!
Jeg fikk vondt av kvinnen, for jeg er ganske sikker på at hun strevde litt.
Hun var fanget i sitt eget stress, og ble dermed blind og døv for alle andre.
Jeg var i Trondheim sist helg, sammen med to andre kvinner og fire menn…
Det var et “annerledes” kurs, med veldig lite fastlagt program. Det var ei nær og god helg, med mange fine samtaler!
Kurslederen hadde med seg denne kula:
Når det er kaos i hodet…
…kan det føles som en snøstorm oppi der…
Når kaoset legger seg…
…klarer vi å se verden litt annerledes…
Det er kjærlighet der…
…men vi blir blinde for det når vi lar oss bli oppslukt av kaos.
I kveld har jeg vært på Agape.
Jeg var der både på dagen tirsdag og på kvelden i går.
Jeg kan gå så mye jeg vil nå som jeg har full plass igjen.
Ukens tema er: “Å finne kjernen i balanse”.
Det aller meste i livet handler jo om det…
I dag er det blanke ark…
…og “Feila frå i går” hører fortida til!
Det handler om hvor jeg er…
…på min Mentale Stige.
Er det i Tankekaoset…?
Eller klarer jeg å se bak kaoset…
…og slippe taket i det?