Det hvite som sitter ytterst på svaberget her kalles “ruer”.

 

 

Det bor visst en type “dyr” inni de hvite harde “skjellene”.

De er mat for fiskene. (Hvis jeg har forstått det riktig!)

 

Det dumme med dem er at de er ganske skarpe…

 

Fredag kveld fikk jeg advarsler fra kusine T. :

“Pass deg når du går ut i vannet, så du ikke skjærer deg på ruene!”

Meg: “Å ja?”

 

Noe timer senere:

Meg:

“Je skjønner itte å det er je har vøri bort’i.

Det ser ut som om je har skøri meg

med en skarp kniv flere stæller inni henda?”

Kusine T.:

“Det er ruene.

Jeg sa jo til deg at du måtte være forsiktig,

men du hører jo ikke på meg!”

(Noen ganger kan kusine T. være nokså streng!)

 

Meg:

“Å, ja!”

I går var vi en tur i Arendal sentrum.

Inne på kjøpesenteret sto det spritautomater med det samme vi kom inn.

Dessuten var det automater inne i alle butikkene.

Det er ikke veldig behagelig å sprite hendene når de er fulle av “rue-kutt”.

 

Sånne har jeg ganske mange av nå…

 

I dag fikk jeg nemlig enda noen.

 

Akkurat det var nokså “uforskyldt”,

for jeg prøvde virkelig å passe meg!

 

Da vi badet i dag, var det imidlertid ganske sterk vind.

Derfor ble vi nærmest “skylt i land” mot svabergene.

 

Til og med kusine T. fikk antydning til et par rifter da hun skvulpet i land!  😉

 

Nå har jeg fått noen små rue-kutt under og oppå på føttene også…

 

Det er så herlig og forfriskende å bade i sjøvannet,

at jeg synes det er verdt noen småsår.