“Hva er adressen din? Hadde vært kjekt å vite hvor du bor når vi skal komme på besøk!”

Omtrent slik lød meldingene som kom fra nissekusinene.

Begge to hadde sendt melding; omtrent samtidig og uavhengig av hverandre.

 

Litt beskjemmet prøvde jeg meg på en fleip til den ene kusinen:

“Du stoler ikke på Den 6. Sans altså?”

 

Jeg er jo veldig opptatt av dette med god kommunikasjon…

…i alle fall sånn i teorien.

Når det kommer til praksis…

…har det imidlertid en tendens til å gå litt på halv tolv for min del!

 

Jeg fant ut at jeg ville servere kyllingsalat når nissekusinene og mennene skulle komme til min nye bopel for første gang.

Som tilbehør skulle jeg servere hjemmebakte rundstykker.

 

Men…

…da rundstykkene var ferdig hevet, oppdaget jeg at stekeovnen ikke hadde blitt varm!

Jeg klarte ikke å få den til å funke, samme hvor mye jeg skrudde og trykket!

 

Veldig godt hevede og stekeklare rundstykker.

 

Jeg sjekket i sikringsskapet…

Stekeovnen tilhørte kurs nr 12 sto det…

…men hvor var den?

Det var jo bare sikringer merket nr 1-10 i skapet???

 

Jeg sendte melding til den ene nissekusinen:

“Kan dere kjøpe med rundstykker på veien? Jeg får ikke stekt rundstykker her!

(Og et bilde av de overhevede rundstykkene.)

 

Rett etterpå fikk jeg kontakt med husverten.

Sikringa til stekeovnen befant seg i kjøkkenbenken!

(Dette hadde jeg sikkert fått beskjed om da jeg var her på omvisning.

Når det blir mye info på en gang, så detter imidlertid  alltid noe ut!)

 

Da gjestene ankom, hadde jeg rukket å kna om rundstykkene og plassere dem i ovnen.

 

Men…

…det var fire gode og mette gjester som kom inn døra her.

De hadde spist middag, for de hadde forstått det som at de skulle på dugnad…

…og at “Innvielses-selskapet” skulle være en gang senere??

 

Jeg hadde jo tenkt at jeg skulle slå to fluer i ett smekk…

…altså både dugnad og innvielse!

 

Men…nissekusiner og nissemenner er jo ikke tankelesere heller…

De kan ikke vite hva som foregår i mitt hode…

…så lenge det bare holder seg der inne i hodet…

 

Nå ble det “Ja, takk, begge deler!” Altså både dugnad og innvielse av leilighet!

 

Dessuten:

Det går faktisk an å få presset litt kyllingsalat og ferske rundstykker oppå “lettvint-middag rett etter jobb”…

…i form av pølse og lompe!

 

Nissemenner i sving…

Den ene har tegnet opp hvor det skal bores og den andre borer…

 

 

Nissekusinen måler og kalkulerer.

 

Når man har en lektor i matematikk til å gjøre jobben, er det ingen sak!

 

Sjøl holdt jeg meg klokelig unna alle utregninger og målinger.

Det matematiske talentet har alltid glimret med sitt fravær for min del!

 

 

Nå er jeg ferdig med å henge opp ting på veggene i stua.

Jeg har kunnet bruke en del av de skruene som var festet i veggen fra før, men det  var kjekt å få hjelp til de siste tingene som skulle opp her.

 

Pyntetingene er på plass i hylla! Froskeprinsen min troner stolt på toppen!

På gulvet står planta jeg fikk i innvielses-gave av nissegjengen!

 

 

“Beskyttet av Drømmen” – maleriet fikk plass over peisen.

 

Sandalene mine fikk visst også sneket seg med på bildet,

men så lenge de passer inn i fargeskalaen får det bare gå!😉

 

Neste gang jeg inviterer nissekusinene med menn…

…vet de i alle fall veien hit!

 

Da gjenstår det bare å informere om formålet med besøket…

…og om det er snakk om kaffe eller middag!

 

Nå vet jeg hvor sikringa til stekeovnen befinner seg også!!