Meg&Mitt?

 

Jeg vet at jeg i en lang periode i livet var en skikkelig…

energityv!

 

Det er absolutt menneskelig å kretse om seg og sitt i ny og ne…

…være litt sjølopptatt når en føler at livet “suger”…

…”glemme” at en ikke er Verdens Navle…

 

Men…så er det så viktig å snu på flisa.

Rett og slett tvinge seg til å vise litt vennlig interesse for andre…

…gjennom å lytte omtrent like mye som man snakker !

Det kan være en tosidig gevinst i dette.

I stedet for å være en person som andre helst skygger unna…

…kan man bli en person som andre gjerne vil snakke med!

 

Dessuten er det å vise vennlig interesse for andre…

….en hjelp til å flytte fokus fra seg og sitt.

Kanskje og til og med bli litt gladere sjøl!

 

Ei venninne av meg sa en gang: “Du må legge deg sjøl litt på hylla, Kari!”

Ja, det var faktisk sant. Det er en del av “medisinen”, sjøl om det langt fra er enkelt når en strever som verst…

 

Samtidig er det jo viktig å unngå den helt motsatte grøfta av å være navlebeskuende:

Nemlig å nærmest flykte fra seg sjøl ved nesten bare å engasjere seg i andre.

Clouet er jo å finne en slags balanse…

 

Noen ganger har jeg gått i “Reddende Engel”- grøfta.

Jeg innser at en del av det har handlet om mitt behov for å bli “trengt”, føle meg viktig!

Så kan jeg plutselig ta meg i å bli irritert på personen(e) jeg har gått inn i “Reddende Engel” – grøfta for!

“Du bryr deg itt’no om åssen je har det! Du prater nesten bære om deg og ditt.

Nå er je dritt lei tå dætta enveis-opplegget!”

 

Sånn har jeg noen ganger tenkt…

…når det har toppet seg!

Da har jeg plutselig snublet ned i…

….offerrolle-grøfta

…så det suser!

 

Jeg “glemmer” min egen rolle i det…

Med min adferd som “Reddende Engel” har jeg nemlig nærmest bedt om at det skal være slik! 

 

Nå som mange av oss sitter nokså isolert på hver våre tuer, så er det ekstra viktig å finne denne balansen.

Om jeg tar en telefon eller en skype-samtale, må jeg huske på at jeg både skal lytte og snakke. Noen ganger må jeg kanskje finne meg i å lytte mest.

Det er helt greit!

I alle fall så lenge jeg vet at en annen gang er det den andre som lar meg få komme med det jeg har på hjertet.

I motsatt fall vil jeg…

…eller den personen som jeg har overfalt med skravla mi…

…x antall ganger etter hverandre…

…uvilkårlig føle behov for å trekke seg vekk! 

 

Folk som nesten bare kretser om seg og sitt, blir man lei av når det har gått ei stund…

…uansett om de har “gode grunner” til det!

Da blir det mer en plikt enn en gjensidig glede i det å ha kontakt.

 

Jeg kan alltids klare å finne noe å synes synd på meg sjøl for, dersom det er det jeg vil!

Begjærlig kan jeg gripe enhver anledning til å påkalle andres medlidenhet…

 

Ja visst; “been there, done that”…

…og det så det HOLDER!!!

 

 

Noen ganger trenger jeg at noen lytter og viser meg omsorg…

 

Andre ganger kan jeg være den som lytter, og viser litt ekstra omtanke…

 

Jeg er heldig!

Jeg har nemlig både flere gode venner og familie som jeg kan snakke/melde med når jeg har behov for å ha kontakt med noen.

Nå har jo teknologien blitt slik at det går an å se hverandre også, og da blir det nesten som å møtes!

Det skal bli veldig godt å treffe venner/familie igjen når vi kan begynne å omgås litt mer som vanlig.

Det er faktisk slik…

…at nå når jeg vet at jeg ikke kan treffe dem, så skjønner jeg hvor mye de betyr for meg!!

 

Men…jeg kan i alle fall rusle sammen med Frodithen i ny og ne…

Det er veldig godt med de små turene, sjøl om vi må huske på å holde avstand!

 

Jeg håper og tror at det ikke blir så mange uker til det er forsvarlig å løsne litt på restriksjonene!

 

 

 

 

 

 

4 kommentarer
    1. Ja, viktig det går begge veier! 🙂 Oftest får man det bedre med seg selv også, som du sier også, når man både gir og får 🙂 Du er en klok dame Kari <3

    2. det er sant som du skriver,det er viktig å både gi og få :=) og jeg er også enige i att jeg gleder meg til å kunne besøke mine igjen eller si ja til å ta imot dem her hjemme,vil jo treffe lille snuppa også da som ble føsdt inn i denne pandemien

      1. Å ja. jeg skjønner veldig godt at du gleder deg til å se den vesle og resten av familien. Hvis vi er tålmodige, og gjør som vi får beskjed om, så kan det hende at de kan løse opp LITT om ikke så lenge. Men jeg tror vi må regne med at 2020 blir et veldig annerledes år videre også. Så får vi tro at vi kommer styrket og litt klokere ut av det! 🙂

    Legg igjen en kommentar

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg