“Lykke til! Vennlig hilsen Nav”. (Om å frigjøre seg!)

 

Da jeg sa opp jobben og flyttet til Oslo, tenkte jeg at jeg ikke skulle søke om dagpenger.

Jeg hadde jo VALGT dette.

Men: Så var det flere som sa:

“Du må jo søke om dagpenger, og bruke de rettighetene du har!”

 

Da dukket TVILEN…

…og frykten for å mangle…

…opp igjen…

…for n’te gang i mitt liv!

 

Så – en måned etter at jeg flyttet, registrerte jeg meg hos Nav, og begynte å sende meldekort.

Når man har sagt opp frivillig, har man ikke rett til dagpenger før det har gått tre måneder.

I tillegg må man følge en “Aktivitetsplan”.

Blant annet vil det si at man må søke på førti stillinger i løpet av tre måneder, og avgi erklæring om at man er villig til å flytte på seg for å få jobb.

 

Jeg liker ikke å ljuge…

…men jeg følte at jeg måtte…

“Det er jo bare en formalitet…” sier de fleste…

Joda…men jeg liker ikke å ljuge uansett!

 

For :

Jeg brøt ikke opp fra alt, pakket kofferten og dro til Oslo fordi jeg hadde lyst til å jobbe i…

…Finnmark!

Mitt ønske er å være her i Oslo, og bygge meg opp som (i alle fall delvis) freelancer. Jeg kan gjerne ta på meg vikariater ved siden av. Det MÅ jeg høyst sannsynlig også. Er inntektene lavere enn utgiftene over tid…så går det gæli til slutt. Da blir sparekontoen tom. Muligheten til å (på sikt) skaffe seg et eget sted å bo, forringes for hver måned som går…

Man trenger verken være regnskapsfører eller matematisk geni for å skjønne såpass!!

Men : Jeg vil ikke inn i en fast stilling tilsvarende den jeg hadde…

Ei heller vil jeg tilbake til klasseroms – undervisningen.

Det var jo flere grunner til at jeg reiste fra det vante og trygge, og hoppet ut i ukjent farvann!

 

Da DETTE var gjort, kjente jeg bare på en usigelig lettelse!

Det var som om en tung bør hadde blitt løftet av skuldrene mine. Mange vil  kanskje si at jeg har vært utilgivelig dum og trassig… Men jeg vet at dette var riktig nå.

Jeg vil bruke kreftene på noe mer konstruktivt…

…enn å stresse for å oppfylle kriteriene for å kunne motta dagpenger.

.Jeg er bare nødt til ta 100% ansvar for det jeg har gjort, og klare meg sjøl.

“Gjør det du gjør fullt og helt – ikke stykkevis og delt”

Dagpenger kunne definitivt ha komme godt med slik situasjonen er…

…men det kunne også ha blitt en form for “sovepute”:

“Jeg får jo såpass at jeg har til husleia og strømmen + litt til, så da trenger jeg jo ikke akkurat å stresse så VELDIG heller!”

Jeg HAR mottatt stønad fra nav for en del år tilbake, men da var situasjonen min en helt annen enn nå. Den gangen var jeg sjuk,  Dessuten hadde jeg omsorg for mindreårige barn.

I dag er jeg frisk, og har kun ansvar for å forsørge meg sjøl

Det er det gjelder.

“Go for it”!

 

25 kommentarer

Siste innlegg