“Takk for gaven!”

“Takk for meg, og takk for det jeg har fått!”

Foreldrene mine var nøye med dette.

Jeg skulle takke når jeg fikk en gave.

 

Når far kom og hentet meg

etter jeg hadde vært i bursdag hos klassekamerater,

fikk jeg alltid det samme spørsmålet da jeg åpnet bildøra:

 

“Har du sagt takk for deg, og takk for det du har fått?”

Hadde jeg glemt det, måtte jeg gå tilbake.

 

Det som gjaldt, var å fremføre takken til mor i huset.

Det var gjerne hun som hadde bakt og servert.

Jeg rakte fram handa og neide.

 

Jeg syntes det var flaut å måtte gå tilbake å gjøre dette.

Men…som voksen tenker jeg at dette var en fin påminnelse 

om viktigheten av å takke.

 

Det handlet jo også om å vise alminnelig folkeskikk…

 

Jeg synes også at det er en fin vane å takke for hilsener

og å svare på meldinger.

Når det kommer til meldinger,

så handler det jo sjølsagt om hvilke type meldinger det er.

Gjelder det en beskjed, er det fint å få et “Ok” eller en “Smiley”

som en bekreftelse på at meldinga er mottatt.

 

Før kunne jeg kommunisere mye via meldinger.

Det gjør jeg sjeldnere nå.

Meldinger er best egnet til korte beskjeder

eller som et lite livstegn.

 

I de første åra jeg blogget,

svarte jeg på absolutt alle kommentarer jeg fikk på innleggene jeg la ut.

Det kunne utvikle seg til lange dialoger i kommentarfeltene i blant.

Jeg var også en flittig gjest i andres kommentarfelt.

 

De siste årene har jeg dabbet av når det kommer til kommentarbiten.

Jeg kommenterer fortsatt, men i mindre omfang enn før.

Det kan være at jeg blir spesielt engasjert av et innlegg.

Når det gjelder bloggere jeg har hatt mye kontakt med,

handler det gjerne også om at jeg vi stikke innom

for “å se hvordan det står til”.

 

Jeg synes også det er koselig å få kommentarer på egne innlegg.

Jeg leser dem alltid,

men jeg gir ikke alltid respons lenger.

 

Jo, jeg kjenner litt på det…

…at jeg “burde” fordi det er alminnelig høflighet.

Men…

…det er en avveining.

Hvor stor del av bloggen handler om det “sosiale”?

Er det egoistisk å prioritere å skrive innlegg

framfor å svare på kommentarer?

 

Det finnes ikke noen fasit på dette.

 

Akkurat i dag følte jeg for å lage en liten “Felles-takk”, 

for å vise at jeg setter pris på å få respons på innlegg i blant.

Dessuten har jeg vært rimelig slapp med å svare den siste uka.

 

Dette er en “lettvint-løsning”, men like fullt et “Takk”!