“Lars føler seg ensom.
Han er ikke alene om å ha det sånn.
Husk at et smil eller et hei kan gjøre en forskjell.”
Denne teksten (med ulike bilder og navn) står på plakatene som er festet på veggene i busser og trikker her i Oslo for tida.
De er en liten påminnelse…
…om at nettopp et smil og et “hei” kan bety mer enn vi aner noen ganger.
Jeg synes jo de er litt modige jeg da!
Altså: Både gjennom at de innrømmer at de føler seg ensomme…
og gjennom det å “vise ansikt” på denne måten.
For det er jo liksom litt tabu da…
…å si at man føler seg ensom.
Det kan fort bli oppfattet som sutring.
Jeg føler meg sjelden ensom.
I hvert fall slik det er nå.
Da jeg bodde på Ilseng, og nesten bare jobbet kveldsvakter, følte jeg nok at jeg hadde et veldig begrenset sosialt liv. Jeg traff jo folk på jobben, men det ble ikke det samme som å ha noen å dele fritida med.
Nå er jeg som regel med på ett eller annet “sosialt” flere ganger hver uke.
Jeg har ikke behov for å ha noen å finne på ting sammen med “støtt og stadig”.
Jeg liker å ha en del tid alene også.
Et smil og et “Hei” fra en fremmed, (Eller en du kjenner!) kan uansett bety en oppmuntring i hverdagen!
Jeg har nok absolutt forbedringspotensiale…
…når det kommer til det å gi et vennlig smil til en fremmed!
Hei hei tilbake:) Viktig tema du tar opp. Fant denne -Ensomhet handler i stor grad om hvilke forventninger vi har til det sosiale livet og hva vi får ut av å være sammen med andre, mener forskere. Kan det være noe i det mon tro?
Har forresten fixet på min blogg , og da er det mye lettere å finne fram. Takk for at du neste det:)
Jo, jeg tror det kan være noe i det! I alle fall handler det jo noe om hvilke forventninger vi har til omverdenen. Vi kan ikke avskrive oss ansvaret for vår egen ensomhet! Er man lite mobil, slik at man har problemer med å komme seg ut, så er det jo større utfordringer forbundet med det å ha kontakt med andre. Slik sett er det enklere i dag enn for 50 år siden, fordi vi har mulighet til å bli kjent med folk via nettet (Det er langt fra bare negativt med nettkontakt). Så var det vel også slik at folk gikk mer på besøk til hverandre før. Nå kan nettet fort erstatte det med å møtes face to face. 🙂
Jeg er sånn at jeg føler meg sjelden ensom. Men hvis jeg gjør det er det mest sammen med mange. Rart egentlig.
Hvis jeg føler at jeg ikke passer inn i settingen, så kan jeg også føle meg mer ensom blant mange enn når jeg er alene: Stort sett trives jeg godt i eget selskap, så jeg kan nok velge det litt mer enn jeg strengt tatt burde…? Samtidig så setter jeg veldig pris på de nære vennene jeg har! Smalltalk er jeg elendig på! 😉