Jeg har aldri vært en del av en stor venninnegjeng.

 

Tvert i mot har jeg sjelden fått innpass i “Gjengen”.

Ikke har jeg gjort så mye for det heller.

Jeg har trivdes best i små grupper.

 

Unntakene har vært når jeg har deltatt på “kvinnekurs”,

men det blir en annen type setting.

 

Jeg har alltid hatt noen få, veldig nære venninner i livet mitt.

Det er viktig å ha minst ei venninne som jeg kan snakke om det meste med.

 

Frodithen er jo ei sånn venninne.

 

Vi kan snakke om alvorlige tema…

…fortelle, drøfte og reflektere…

…og så kan vi så absolutt også fjase og fnise som noen fjortiser!

 

(Sjøl om vi er “femtiser” begge to!)

 

 

Femtis-fjas…

 

Siden mars i fjor har jeg hatt nokså begrenset mulighet til å møte venninner.

Det har vært Frodithen og (Nisse)kusinene som har vært mitt “møte-nettverk”.

 

Jeg håper at det blir enklere å reise innenlands igjen snart.

Uansett unngår jeg nok reisevirksomhet og kollektivtrafikk en stund til.

 

Men…telefon og internett-kontakt er en god erstatning

når det ikke er enkelt å møtes på “normalt” vis.

 

I boka “Hva kvinner vil ha. Hva menn vil ha”

(Forfattet av John Gottmann og Julie S. Gottmann)

er ett av kapitlene (“Bestevenner for alltid. Forstå kvinner og vennskap”)

viet dette med kvinner og venninneforhold. 

 

Gottmann henvender seg til menn i denne sammenhengen.

Her er et sitat fra boka:

“Det har seg slik at kvinnene får noe fra sine venninner som de ikke kan få fra deg.

Du kan finjustere bølgelengden dag ut og dag inn, og det er sjølsagt kjempebra for forholdet ditt, men kvinner trenger likevel selskap med andre kvinner og støtten det gir dem. Dette er det hun får fra venninnene sine og som hun ikke kan få fra deg, og det er livsnødvendig. Du vil at kvinnen du er sammen med skal være alt hun kan bli – lykkelig oppfylt og tilfreds. Da trenger hun støtte fra andre kvinner. Så enkelt er det.

Det er også viktig for helsen hennes.”

 

Jeg har vært single i mange år. Det er flere år siden jeg hadde hjemmeboende barn.

Jeg “forsømmer” derfor ingen om jeg tilbringer tid med venninner på fritida.

 

I de årene jeg var gift og hadde små barn, ble det sjølsagt mindre tid til venninner.

Jeg følte imidlertid at jeg hadde god støtte fra min ektefelle

når det kom til det å bruke tid sammen med venninner.

Det var ikke alltid jeg var like støttende og velvillig den andre veien…

…det klarer jeg tydelig se i dag.

 

Jeg har opplevd det motsatte:

Altså menn som har kommet med sure kommentarer som:

“Du og disse venninnene dine…”

 

I følge Gottmann har en mann som er i et parforhold (som regel)

fordeler av at kvinnen har venninner.

De fungerer rett og slett som en “avlastning” for ham.

Han slipper å dekke opp så mye av prate/pludre-behovet

som mange av oss damer har.

 

Så…både menn og kvinner har fordeler av at kvinner har gode venninner.

 

(Og da mener jeg virkelig gode venninner, som løfter hverandres energi…

…i stedet for å bruke mye tid på f.eks å klage på partnerne sine,

og gi hverandre “medhold” i så måte!)

 

Og…

…de fleste menn trenger å ha kompiser

som de kan gjøre hyggelige ting sammen med!