I dag er det 8. mars.

Kvinnedagen!

Det var i 1911 at Clara Zetkin tok initiativet til

den aller første markeringen av denne dagen.

 

 

Jeg leste denne artikkelen i går:

Fripass for ubrukelige menn

 

Jeg synes kvinnen bak kronikken har noen poeng.

 

Visst er det satt på spissen.

Visst forstår jeg at menn kan la seg provosere og føle seg stigmatisert.

Og, ja...

…vi kvinner har også vårt, jeg skal ikke påstå noe annet.

 

Noen ganger er det vel vi som får fripass?

“Du får vær så god være Helt, og ta trøkken…

…du som er mann!”

 

I mars/april i fjor så jeg mange menn som var alene på kolonialbutikken.

Det var gjerne på kveldstid, etter kl 20 at jeg observerte dem.

 

Bak handlevogner fullastet med bleier, dopapir, vaskemidler

og “mat som metter små og store munner”,

tuslet de rundt mellom reolene.

 

Noen av mennene snakket i mobilen samtidig som de lette i hyllene.

Det virket som om de snakket med “Kolonial-handlesjefen”.

I de fleste tilfeller er kanskje det fortsatt “Kvinnen i huset”?

 

Joda, det kan godt hende at det var kone/mor

som hadde best oversikt over hva som trengtes…

…men det var far var som ute i “Koronavirus-felten”.

(På dette tidspunktet visste vi jo lite om hvor smittsomt og farlig dette viruset var,

så det å gå inn på kolonialen føltes nokså skummelt; særlig her i Oslo og omegn.)

 

Likevel…

…så må jeg altså si meg enig med kronikkforfatteren

i noe av det hun skriver.

 

Mange menn beskylder kvinner for å stille for store krav til sine partnere,

eller til menn generelt.

I noen sammenhenger gjør vi kanskje det?

 

Men…

…jeg har også sett en del eksempler på at kvinner

kan ha tendenser til å forvente mindre av menn

enn av sine medsøstre.

Ikke minst i jobbsammenheng.

 

Jeg har jobbet både i skoleverk og helsevesen.

Spesielt innenfor pleie og omsorg er kvinner overrepresentert.

 

Jeg har sett tydelig forskjellsbehandling.

Særlig når det har vært snakk om unge ferievikarer.

 

Det har liksom vært så flott å få inn noen unge menn.

Så har det (tilsynelatende) ikke vært så nøye

om enkelte av dem nærmest har hatt for vane

å komme minimum 5-10 minutter for sent på jobb.

 

Heller ikke har det vært så nøye

om de har satt seg til å fingre med mobilen,

eller gått ut for å ta seg en røyk,

så fort de har kommet innafor døra.

Dette til tross for at arbeidsoppgavene har stått i kø…

 

Om de har tatt et tak, og ryddet kjøkkenbenken uoppfordret,

har de nærmest fått heltestatus.

“Å nei, for en kjekk gutt, altså!

Han er tydeligvis vant til å hjelpe mora si!”

 

At de unge jentene har gjort det samme,

har nærmest blitt sett på som en selvfølge.

Jevnt over har de også raskere blitt stemplet

som “late og udugelige”

om de ikke har vært lynraskt på pletten

og “fått unna” søl og rot!

 

Det mest betenkelige ved dette

er at det er voksne kvinner som forskjellsbehandler.

 

Mange i min generasjon, og de som er enda eldre,

synes det er så imponerende

om gutter “tar i et tak” når det kommer til huslige sysler.

 

Det bør ikke være slik.

 

Er man ansatt ved en arbeidsplass, skal oppgaver gjøres,

uavhengig av arbeidstagerens kjønn.

(Joda, det finnes mannsdominerte yrker der jenter antagelig skjermes litt mer,

og slipper lettere unna de tyngste takene.)

 

 

 

I lengden holder det ikke med bare sjarmørtakter og glimt i øyet…

 

 

I et parforhold er imidlertid ikke det viktigste hvem som gjør hva.

I alle fall ikke så lenge det oppleves som

en har en grei arbeidsfordeling,

som begge parter er rimelig fornøyde med.

 

Kort sagt:

En følelse av å dra lasset sammen,

både når det kommer til praktiske gjøremål

og til ansvarsfordeling av andre typer oppgaver. 

 

Dessuten at begge viser vilje til å ta vare på forholdet…

…gjennom å vise omtanke og respekt for partneren sin.

 

Krigføring av typen:

“Hvem har det verst – kvinner eller menn?”,

 kommer det sjelden noe godt ut av.

 

Å bli mer bevisst sine egne holdninger og mønstre,

(og gjennom det endre på adferd som er lite hensiktsmessig)

kan være både nyttig og fruktbart…

 

Dessuten er det visst…

 

 

…noe som heter…

 

…Kvinnelist… 😉