Jeg får liksom ikke lyspærer og lamper til å spille på lag med meg.

Pr i dag er badet nesten mørklagt.

Jeg har prøvd å få ut spottene i taket ved hjelp av både pinsett og tang,

men foreløpig har jeg ikke lyktes.

Derfor har jeg plassert ei bordlampe på hylla der inne,

så jeg i det minste har leselys når jeg er på do.

(Det må man jo ha!) 

 

Nylig sloknet også en av de to pærene som er i bruk i taklampa

som er plassert i entre-delen av stua; rett utenfor badet.

Da begynte det virkelig å se mørkt ut her.

 

Nye lyspærer var ikke enkle å oppdrive (for de har gått ut av produksjon)

men jeg fant til slutt noen i en lampebutikk i nærheten av Carl Berner.

 

Jeg har gjort mange forsøk på å få satt inn ny pære i lampa,

men jeg har ikke fått det til.

Jeg er nokså utålmodig av meg.

I tillegg har jeg lett for å hisse meg opp når noe ikke går helt som smurt.

(Og da går det i hvert fall ikke som smurt!)

 

I dag fikk jeg besøk av kusine T.

Hun er gressenke i helga.

(Mannen har hoppet på sykkelen, og tråkker visst rundt i fjellheimen ett sted.)

 

Jeg klaget min nød i forbindelse med lyspæreproblematikken.

 

Kusine T. var ikke sen om å klatre opp på totrinns-stigen,

for å gi seg i kast med “Operasjon lyspære”.

 

Hun måtte også “jobbe for saken”,

men iherdig og tålmodig som hun er,

så lyktes hun til slutt!

 

Tekniker’n i aksjon!

 

Etterpå vanket det sjølsagt belønning:

Lavkarbo-sjokoladefondant med tilbehør…

 

Det var første gang jeg prøvde å lage det,

og jeg må si det var en positiv overraskelse!

 

Dagen ble avsluttet med filmen “Respect”.

Den handler om Aretha Franklins liv fram til hun var litt over 30.

For ei fantastisk dame!!

 

Anbefales!