“Piiip!”
På denne måten pleier oppvaskmaskina å tilkjennegi at hun har gjort jobben!
Men…
…i dag oppførte hun seg da litt merkelig!?
Hun pep nemlig i tide og utide!
Ved nærmere ettersyn, oppdaget jeg at lampa for vanntilførselen blinket rødt!
Sånt er ikke bra!
Jeg trykket på “start/stopp”- knappen. Da det ikke funket, prøvde jeg også å holde den lenge inne.
Maskina nektet plent å stoppe!
Den fortsatte bare å gå, sjøl om jeg holdt døra på vid vegg.
Jeg kontaktet portneren.
Han er praktisk anlagt…
…i alle fall adskillig mer enn meg…
Han trodde det var selve maskina det var noe galt med – ikke vanntilførselen.
Men…hvordan i huleste skulle jeg få stoppet spetakkelet?
Sikringen kunne jeg ikke slå av, for da ville strømtilførselen til kjøl/frys og varmtvannsbereder også bli stoppet.
Jeg prøvde å sende melding til husvertens mor, men fikk ikke svar.
Hva DET skyldtes, hadde en veldig naturlig, litt morsom og “Typisk Karidansk” forklaring!
Hva gjør man en fredag ettermiddag når klokka nærmer seg fire…
…og man har en tørrlagt oppvaskmaskin som bare går og går…
…akkurat som snøkanonen i Flåklypa…
…den gangen hele Flåklypa holdt på å bli begravd i snø???
Her var det imidlertid faren for varmeutvikling, ikke oversvømmelse, som var problemet, i og med at det var vanntilførselen som hadde sviktet.
Jeg har ingen Ludvig i beredskap!
Her finnes ingen tapper helt…
…som er villig til å mobilisere alt han har av mot og krefter…
…for å avverge total katastrofe…
…ved å komme en “Kvinne i nød” til unnsetning!
Jeg kjente at jeg begynte å bli stresset.
Når stressnivået har nådd et visst punkt…
..har jeg lett for å bli usaklig:
“Så STOPP da, di h….. dr…maskin!!”
Det hjalp ikke…
Maskina overhørte meg fullstendig…
…den fortsatte ufortrødent videre!
Krakilsk, Katastrofetenkende Karidans!
Det var da jeg fant ut at jeg fikk ringe til den ene nissekusinen min!
Hun og mannen er jo “innfødte Osloborgere”, så kanskje de visste hvor jeg kunne henvende meg??
I videoen under forteller jeg hva som skjedde da jeg ringte nissekusinen:
Nå lurer du kanskje på hvorfor jeg ikke fikk svar da jeg kontaktet husvertens mor?
Det vil si; etter en stund fikk jeg svar:
“Jeg tror kanskje du har sendt melding til feil nummer”?
Jeg : “Nei det har jeg ikke. Det er Kari S. Du har kanskje ikke lagret nummeret mitt??”
Til tider kan jeg være ganske påståelig.
Man skal ikke alltid bare bøye av uten videre, så fort noen protesterer, mener jeg!
Litt etterpå kom jeg på at jeg hadde prøvd å ringe husvertens mor for et par uker siden, uten at hun hadde tatt telefonen eller ringt meg tilbake…
Jeg kunne da vel aldri ha…?
Jo det hadde jeg!
Riktignok var det bare ett siffer som var feil i det nummeret jeg hadde lagret.
Men: Som kjent er det veldig lite slingringsmonn på telefonnumre!
Jeg sendte et: “Beklager så mye, du har selvfølgelig rett!” til Den Ukjente.
Deretter slettet jeg omhyggelig nummeret, for å unngå å gjøre samme fadese på nytt!
Jeg kjeder meg i grunnen sjelden…
He-he,. Nei ikke kjedelig hos deg 😀
Nei, ikke direkte… 😉
Er så kjedelig når husting» ikke fungerer og er veldig typisk en fredag etterm… håper det blir lenge til neste gang da …:)
Den har faktisk knirket i gang igjen. Kjørte en vask uten noe inni, og da funket det, sjøl om det var et sabla lurveleven. Tror den synger på siste verset. Husverten fant ut at den var ni år gammel. 🙂
Du verden,, visste ikke at du hadde flytta inn ei leilighet der maskiner lever sitt eget liv og postkasser flytter seg og telefoner ikke skjønner seg på feile sifre 😀 dæsken ta,, spennende dager skjønner jeg 😀
Det har lett for å skje mye rart rundt meg, serru! 😉