Klokka; stressfaktor eller støttespiller?

 

Jeg kaster et blikk på klokka:

Oooops, nå begynner jeg visst å få det litt travelt! 

Jeg har en tendens til å…

…somle.

Litt sånn som Albert Åberg. “Jeg skal bare…!”

 

Jeg liker å ha god tid.

En dag i uka skal jeg være på jobb til klokka sju!

Da står vekkerklokka på 05.15.

DET er vel ikke nødvendig, tenker du kanskje?

 

Jo det ER det!

Hvis ikke rekker jeg jo ikke å somle! Blant annet får jeg ikke tid til den rolige morgenstunda med kaffekoppen. Disse ekstra minuttene er viktige for at B-mennesket meg skal klare å møte noenlunde frisk og opplagt på jobb. Den 25 minutter lange spaserturen til jobben, er mye bedre for kropp og psyke enn å stå i ti minutter i trengsel på trikk eller buss!

 

Vi snakker ofte om “Tidsklemma”, eller “Å måtte gå etter klokka!” 

Men…hva om vi ikke hadde hatt klokke?

Hvordan skulle vi da ha kommet tidsnok på jobb?

Hvordan skulle vi ha visst når toget, eller flyet gikk?

Hva med å gjøre avtaler med familie eller venner?

 

Det hadde blitt nokså komplisert og stressende, ikke sant?

 

Det er ikke klokka som skaper stress! Den bare tikker og går den!

Det er våre vaner, eller uvaner, som er hovedårsaken til stresset, dersom vi stadig ender opp med en følelse av å være på etterskudd.

 

Jeg har svært sjelden kommet for sent på jobb, sjøl om jeg i grunnen alltid har hatt lett for å somle og vimse.

Jeg har heller ikke for vane å komme for sent til avtaler. Det er jo å vise lite respekt for andres tid. Ser jeg at jeg blir mer enn noen få minutter forsinket, gir jeg beskjed, så sant jeg har mulighet til det. Etter at mobilen ble allemannseie, er jo det som regel ganske enkelt.

 

Nylig diskuterte jeg dette med klokkeslett og avtaler med min nye arbeidsleder.

Hun sa blant annet:

“Den som ikke er villig til å følge klokka, eller komme til avtalt tidspunkt, gjør seg sjøl sosialt funksjonshemmet. Det vitner om mangel på empati og respekt for andre mennesker. Da passer man best til å leve mer eller mindre isolert.”

Jeg er enig. Det hjelper ikke hvor snill og velmenende en person (tilsynelatende) er på andre områder, dersom vedkommende ikke eier respekt for avtaler – enten det gjelder jobb eller privatliv.

 

I noen sammenhenger har jeg periodevis opplevd å jobbe sammen med personer som har hatt for vane å komme for sent på jobb. De har alltid hatt “gode unnskyldninger”:

Bilen ville ikke starte, det var kø på veien, dårlig føre, vannlekkasje i heimen …osv…osv…

Men… når man nærmest konsekvent kommer for sent på jobb, handler det vel aller mest om vilje og innstilling?

Når du kommer 10 minutter for sent på morgenvakta, starter økta med å gå ut og ta en røyk…

…for deretter å bruke en felles jobb pc til å surfe på nettet…

…da hjelper det neimen ikke å være søt og innsmigrende!

(NB! Jeg har det IKKE slik nå. Dette ligger noen år tilbake i tid!)

 

Jeg ville ha blitt ganske hjelpeløs uten klokke.

Nå har jeg både armbåndsur, vekkerklokke og to veggur.

I tillegg har jeg jo også klokke på mobilen.  

 

“…og at det er en nyttig ting kan ingen(?) komme fra!”

 

2 kommentarer
    1. Ja den klokka er jo både nødvendig og litt «hemmende» .. ✨ Liker å møte til rett tid..helst litt før.. At det skjer noe uforutsett en gang eller to som gjør at man blir forsinket skjer vel di fleste..Men virker som noen aldri lærer å beregne tiden..og det blir etterhvert et irritasjonsmoment… Deilig med dager da klokke er unødvendig også..men ikke hver dag 💫

    2. Høres forfedelig ut å stå opp i 05-tiden. Kanskje for ekstreme A-mennesker da, men ikke noe for meg…:)
      Håper du har det bra på jobb da.

    Legg igjen en kommentar

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg