Jeg leste nylig tre ulike innlegg som handler om samme tema.
Etter mitt syn er alle veldig godt skrevet.
Disse tre kvinnene fremstår som usedvanlig kloke og reflekterte.
Og – ikke minst modige!
Jeg burde sagt fra da jeg var 17 og 20 og 23 men jeg sier i fra nå.
Det er ikke all flørt som er smiger; noen ganger er flørten også et uttrykk for frykt.
Å måtte gi slike råd er til å grine blod av.
Anne Holt kjenner jeg jo til fra før.
Ellen Reitan var imidlertid ukjent for meg.
Det samme var Synne Berdal.
Alle artiklene handler altså i bunn og grunn om det samme, bare med litt ulike vinklinger:
Kvinner som tier om det som, mildt sagt, må kunne karakteriseres som en ukultur…
Rett og slett av frykt for å bli mistrodd og utstøtt.
Da er det mye enklere å være føyelig, tie…
…eller trekke seg ut.
Dette handler ikke bare om en mann og de kvinnene han har “flørtet” med.
Det handler heller ikke bare om et politisk parti.
For dette er noe som har skjedd (og som garantert fortsatt skjer) på mange ulike arenaer.
Man skal være rimelig tøff for å være den som står opp og sier fra.
Belastningen kan nemlig bli enorm.
I noen sammenhenger kan den som står opp, og melder fra, også oppleve å nærmest bli truet.
Det er fullt forståelig at vedkommende da ender opp med å tie, eller kanskje til og med slikker lederne oppetter ryggen i stedet for.
Jeg har aldri vært medlem av noe politisk parti.
Det er ikke snakk om at jeg noen gang kommer til å melde meg inn noe parti heller.
I det store og hele er jeg vel nokså “uorganisert”.
Er det virkelig slik…
..at om man er medlem av et parti eller en organisasjon…
..så skal man blindt akseptere alt som skjer innad i partiet/organisasjonen??
Vi må forsvare “våre egne”, uansett, liksom?
Jeg har heldigvis aldri vært utsatt for direkte seksuell trakassering, verken privat eller på jobb.
Men jeg har opplevd situasjoner der jeg har følt at en gruppe gutter/menn har stått i ledelsen mens vi jentene/damene har holdt oss i bakgrunnen, føyd oss og gjort lite ut av oss.
Hvis en kvinne har for korte skjørt…
…er det hennes skyld
(om noen forgriper seg på henne…)
Hvis hun har vært på feil sted til feil tid…
…er det også hennes skyld…
(om noen forgriper seg på henne…)
Hvis hun ikke sier et klart og tydelig nei…
…er det også hennes skyld…
(om noen forgriper seg på henne…)
Hvis hun er beruset…
…er det også hennes skyld…
(om noen forgriper seg på henne…)
…for da er det nemlig fritt fram…
…for både tafsing, slibrig snakk..
…og mer til…???
Neida…
Jeg sier ikke at kvinner ikke kan være både beregnede og manipulerende…
…eller at vi aldri lyver…
…eller at det aldri skjer seksuelle overtramp “den andre veien”.
Men…å snu hele saken, slik at det blir de som varsler som ender opp som syndebukker…
…i stedet for den/de som har gått over streken…
…det blir veldig feil.
Om en leder oppfører seg på en slik måte, og det gjentatte ganger…
…er det ikke forenlig med at h*n kan være leder.
En leder må ha tillit hos dem h*n skal være leder for.
Vedkommende må vise at h*n har ryggrad og vinglevett.
Det å ta på seg et viktig lederverv forplikter.
I enda større utstrekning enn andre må du tenke i gjennom dine ord…
…og, ikke minst, dine handlinger.
Da jeg gikk på videregående,for rundt 40 år siden, opplevde jeg noe som var ganske vemmelig.
Det var ikke farlig, for det skjedde helt åpenlyst i klasserommet.
Trakassering var det vel heller ikke…
Men…det var langt fra greit.
Det var det han pleide å si, læreren som gikk rundt i klasserommet…
…bøyde seg over oss…
…og “hjalp” oss med oppgavene vi hadde fått…
