“Syns du det gjør no’…

…om je kjøper meg måken kjole åt den du har kjøft?”

 

Det var jeg som stilte dette spørsmålet til Frodithen

ei kveldstund da vi var på hotellet i Bergen i midten av juli.

 

“Nei, det er da helt greit!”

 

Da jeg hadde fått klarsignal, var jeg ikke sen om å bestille!

 

Noen dager senere fikk jeg melding om

at kjolepakka var levert i postkassa mi.

 

Yr av forventning nærmest sprang jeg

(i alle fall så fort som ei 58 år gammel “jente”)

er i stand til å springe)

ned alle trappene for å hente posen med kjolen i!

 

Stor var skuffelsen da jeg oppdaget at jeg hadde fått en kjole

med en helt annen farge enn den jeg hadde bestilt.

Jeg prøvde den likevel, bare for å se

om den kanskje var finere enn det så ut til ved første øyekast.

 

Så tok jeg en “speilselfie” som jeg sendte til Frodithen:

Jeg ser ikke veldig blid ut her, og det var jeg ikke heller…

 

Frodithen var enig i at dette ikke var noen innertier,

sånn rent fargemessig.

 

Jeg tok kontakt med firmaet, og ble møtt av ei veldig hyggelig dame.

Hun gikk straks i dialog med de som hadde ansvaret for å sende ut kjolene.

 

For sikkerhets skyld sendte jeg henne et skjermbilde,

både av den kjolen jeg hadde fått

og av den kjolen jeg hadde bestilt.

 

Jeg skrev også tekst på bildene:

“Dette er kjolen jeg har mottatt”. “Dette er kjolen jeg vil ha.”

 

Nå kunne det da ikke bli feil??

 

Snart fikk jeg beskjed om at ny kjole var på vei.

Jeg ga beskjed om at jeg ville vente med å returnere den første kjolen

til jeg så at neste pakke inneholdt rett kjole.

 

Den gang ei…

 

Jeg fikk akkurat maken kjole til den jeg hadde fått første gang.

Nå satt jeg altså her med to like kjoler som jeg ikke ville ha.

 

Tålmodigheten begynte å bli nokså frynsete…

 

Det ble en ny runde med eposter…

…og bilder av riktig kjole.

 

Noen dager senere ringte den hyggelige damen igjen.

Hun fortalte at hun hadde refundert beløpet jeg hadde betalt

+ pengene jeg måtte betale for returporto.

Kjolen jeg ville ha var ikke på lager,

men de hadde ikke oppdatert dette i nettbutikken.

 

Jeg bestemte meg for å gi det hele en sjanse til.

Det hadde nemlig dukket opp kjoler i andre farger

enn den jeg først bestilte.

Farger jeg faktisk likte minst like godt.

 

Noen vil jo liksom ikke gi seg så lett…

…når de først har satt seg noe i hodet…

 

Denne gangen slo jeg til med både “Senorita” og “Carmensita”.

 

I dag kom kjolene!!

 

Jippi! Riktig farge på begge to! 

 

Nei, jeg trenger dem ikke,

og det var nok litt “ufornuftig”.

(Men jeg synes ikke prisen var ille!)

 

Kanskje dette er det man kan kalle:

“Å kjøpe seg litt lykke”?

 

Stor var min glede da jeg også fant ut

at mine to mest fargerike halssmykker

passer akkurat i fargen til hver av kjolene!

 

Jeg tenker at det er bra at jeg fortsatt synes

det er stas å pynte meg i blant,

og fryde meg over å føle meg fin og fjong!

 

Jeg smilte fra øre til øre da jeg prøvde kjolene i kveld!

 

Hvis været tillater det,

blir det nok snart en liten “fotoshoot” med Frodithen og meg igjen…