Det er litt interessant å sitte i sofaen på en Nyttårskveld…

…og høre på diskusjonen vedrørende morgendagens skitur…

Hvem vil gå hvilken løype…?

Kort eller lang…?

Kupert eller slak…?

Men en ting var i alle fall Den yngste Nissekusinen veldig klar på:

“Kari bør ikke gå alene!”

Det var da jeg fikk ideen.

Dersom jeg skulle klare å forville meg vekk fra følget…

…så kunne det kanskje være klokt å ta noen forholdsregler?

Akkurat det har vi jo fått god trening i gjennom det året som nettopp har gått inn i historien…

Når folk ser et slikt skilt, så følger de nok litt ekstra godt med…

…tror du ikke?

Men…sjølsagt var det bare…

…jug!

Jeg gikk slett ikke alene…

…ikke så mye som ett eneste sekund.

Jeg har vel ikke akkurat imponert som “Stifinner”, i årenes løp, så det var nok like greit.

Særlig tatt i betraktning at det er første gang jeg er i dette området.

Spreke damer!

Mannen til Den Yngste Kusinen stiller i divisjon “Sprek i Særklasse”, så han fikk fruens tillatelse til å gå alene!

Til og med uten “Merkelapp”.

Det var deilig å gå på ski i dag!

Jeg våget å slippe på littegrann i nedoverbakkene.

Sjølsagt var jeg en del på “ploger’n” i dag også, men engstelsen fra i går hadde sluppet mye av taket.