Det kan være kjekt å ha en form for oppskrift…

…enten det gjelder matlaging eller noe annet.

 

Jeg trenger ikke på død og liv å finne opp kruttet sjøl hver gang.

 

Gjennom livet har jeg jo gått på noen smeller

på grunn av at jeg har prøvd på nettopp det.

 

Som eksempel kan jeg nevne: “Tross – Karis Bilgummi-imitasjon”.

Det var’n far som kom med denne nokså treffende beskrivelsen…

…en gang jeg hadde funnet ut at jeg skulle komponere

ei helt ny kakeoppskrift.

 

 

Nylig skulle jeg skrive en slags presentasjon av meg sjøl.

Så fikk jeg tilbakemelding om at det jeg hadde skrevet

skilte seg nokså mye ut fra det de andre hadde skrevet.

 

Ønsket jeg likevel at det skulle publiseres?

 

“Jada, bare legg det ut. Jeg trenger jo ikke være lik de andre!”

Omtrent slik lød min (nokså eplekjekke) tilbakemelding.

 

Da presentasjonene hadde blitt publisert,

ble imidlertid kjerringa en smule betenkt…

 

Presentasjonen min skilte seg nemlig definitivt ut…

 

Om det var på en positiv måte vil tida vise.

 

Jeg er høyst usikker…

 

Uansett:

Jeg har ikke gjort noe “galt” overfor noen andre.

Jeg har muligens bare dummet meg littegranne ut.

 

Noen ganger er det nok klokt å følge en slags mal.

 

Når jeg velger å gjøre “som jeg sjøl føler for”,

så får jeg bare ta konsekvensene av det!

 

 

 

Denne vaffelen er ikke som andre vafler.

 

Jeg har brukt oppskrift, altså, men vaffelen smakte ikke

som surmjølksvafla hennes mor.

 

Nå er jo ikke det så rart da,

for det eneste røra har til felles med mors vaffelrøre er…

…egg og salt.

 

Oppskrifta het “brødvafler”, men vaffelen smakte ikke brød heller.

 

Det  er vel kanskje ikke å vente,

når hovedingrediensene (utenom egg)

er mandler og gresskarkjerner.

 

Jeg fylte vaffelen med kremost, issalat, pestomarinert kylling,

tomat, paprika og persille.

(Fyllet var min idé!)

 

 

Så brettet jeg den pent sammen,

og tok den med som niste på jobben i dag!

 

Det var både godt og mettende.

 

Neste gang jeg lager slike vafler,

skal jeg finne min egen vri på vaffelrøra også. 😉

 

Kanskje det blir Vrangvilje-vafla hennes Kari?