Vi damer er litt heldige med det…
…at vi gjerne har flere “venn-tiler” i form av gode venninner…
Frodithen er en av mine “venn-tiler”.
Hun har jo blitt ganske så godt kjent med meg i løpet av de snart fem årene vi har visst om hverandres eksistens.
Etter at jeg flyttet til Oslo, har vi møttes ganske så ofte.
Det går ytterst sjelden mer enn to uker uten at vi tar en “skravlings”…
…og innimellom litt gjensidig venn-tilering.
Jeg er en person som ofte er veldig skråsikker…
…sånn i teorien…
Jeg kan være veldig klok og fornuftig…
…sånn i teorien…
…når det kommer til hvordan jeg skal takle dette og hint…
Men…
…når det kommer til praksisen…
…så er det verre.
Jeg snubler…
…igjen og igjen…
Når det gjelder menn…
…har jeg snublet og skrubbet meg så det holder!
Jeg liker å tenke at det er fordi…
…jeg bare roter meg bort i “Umulige Prosjekter”…
Det har ikke noe med meg å gjøre!!
Men:
Menn er ikke “Prosjekter som må forbedres”…
…de er mennesker på godt og vondt…
…akkurat som oss kvinner!
Jeg har veldig mange gode forsetter…
…og hver gang jeg snubler, så tror jeg at jeg har lært!
Jeg skal bli så klok og fornuftig…
…jeg skal aldri mer havne i sandkassa og oppføre meg som et furtent og såret barn…
…tror jeg…
Men noen ganger så har jeg ikke så mye å gå på.
Noen ganger opplever jeg noen små skjær i sjøen i hverdagen min som jeg kan la meg stresse av.
På slike dager kan jeg reagere på noe som jeg ellers kanskje hadde taklet helt greit!
Så er kunsten å innse det da…
…børste av seg sinne og sandkorn…
…og tenke:
“Dette var nok en liten erfaring. Dessuten en påminnelse om et gammelt mønster.”
Har du forresten sett Frodithens herlige tegning av en kar som, tilsynelatende, trives utrolig godt i sandkassa? Hvis ikke kan du klikke på linken:
Jeg tror altså stadig at jeg endelig har lært…
…og det en gang for alle!!
Og…
…så forteller jeg Frodithen hvor fornuftig og fint jeg skal takle ulike situasjoner og scenarioer heretter!
Da smiler hun…
“Jeg hører hva du sier, Kari, og jeg sier “Ja vel”…
…men jeg truk’ke på deg!”
Nei, jeg blir ikke fornærmet…
…for jeg er glad for at jeg har har lettvint tilgang på en venn-til…
…som tør å være ærlig med meg!
Det er noe av den beste støtten man kan ha det!!
“Venn-tiler” er gode å ha!
Er en kunst å børste av seg sinne og sandkorn og det litt brennkvikt! og gå på med “dødsforakt” igjen. Noen hver kan vel kjenne seg igjen i teksten…
Ja, inni er vi vel mer eller mindre like på mange måter. Jeg kjenner meg ofte igjen i det andre skriver! 🙂
ja du er heldige som har frodith,jeg tror også slike venn-tiler er gode å ha i livet sitt
Ja, de er kjempeviktige. Særlig de venn-tilene som stiller spørsmål – som ikke bare jatter med! 🙂
Hærlig <3
Takk! 🙂
Og jeg mener jo det er helt menneskelig, vi er alle sånn i forskjellige sammenhenger 😀 VIL endre oss og mener at denne gangen skal det være lett som en plett. Men så er det jo ikke gjort i en fei, vi er mennesker 🙂 God klem venn-tilen min 🙂
At viljen er der er viktig. At en forstår det med fornuften, sjøl om en ikke alltid klarer å følge opp de gode forsettene! 😉
Hihi, sånne gode Venn-tiler som dere er, er dyrebart! God klem <3