Jeg skjemmes…Unnskyld!

 

Enkelte mennesker jeg har møtt på min vei

har jeg lyst til å si “Unnskyld” til!

 

I dag tenkte jeg på ei ung jente jeg møtte i 2011.

 

Hun var ganske fersk journalist i lokalavisen.

Dette var det året da jeg lagde lydbok.

 

Jeg trodde jeg skulle gjøre stor suksess.

I min sjølgodhet kontaktet jeg avisen

og lurte på om de ville lage en artikkel om dette.

 

Så kom denne unge, søte jenta hjem til meg for å lage et intervju.

Vi hadde noen trivelige timer sammen.

 

Men…

kommer den biten jeg skjemmes over:

 

Jeg var veldig nøye på hvordan artikkelen skulle skrives.

nøye var jeg…

…at ikke bare blandet jeg meg opp i innholdet

…jeg var så frekk at jeg begynte å rette på

måten hun skrev på også!

 

Jeg var nemlig så j….. flink til å skrive, jeg!

Nærmest som ekspert å regne!

En kommende Lydbokforfatter-stjerne!!

Jeg hadde nok litt av hvert å lære bort

til denne unge journalistspiren!

 

Fy søren!

Det var skikkelig ufint av meg!

Jeg er sikker på at hun ble dritt lei av meg,

men hun klarte å holde maska!

 

Om jeg hadde møtt henne i dag,

hadde jeg ønsket å be henne om unnskyldning!

Jeg ville ha stått på to meters avstand, og sagt:

 

“Unnskyld !!

Hadde jeg hatt muligheten,

skulle jeg ha gitt deg en kjempestor klem!

Jeg tråkket på deg, og overkjørte deg fullstendig!

Jeg var hovmodig og vemmelig, men jeg forsto det ikke!

forstår jeg det!!

Du var et veldig hyggelig bekjentskap for meg,

men det var garantert ikke gjensidig.

 

Jeg håper du hadde kolleger som støttet deg, og sa:

Ikke ta det så tungt med den kjerringa!

Dette handler om henne, ikke om deg!”

 

Det hjelper lite å skamme seg over det man har sagt og gjort.

Uansett går det ikke an å få gjort det om igjen.

 

Dette er et bilde fra artikkelen.

 

Kjerringa som står der og viser fram “mesterverket” sitt,

hadde strevd ganske mye med seg sjøl.

Hun hadde mange år med bruk av antidepressiva

og beroligende piller bak seg.

 

I 2011 hadde hun endelig klart å kvitte seg med siste rest av pillebruk.

Nå skulle hun “reise kjerringa” og erobre verden…

…som den skribenten hun innerst inne alltid hadde vært!

 

Joda…jeg prøver nok å forsvare denne kjerringa litt nå…

…men hun oppførte seg slett ikke fint.

 

Jeg håper (og tror faktisk) at jeg har blitt litt klokere

og mer spiselig med åra…

 

 

Ti år eldre…

 

Det har skjedd noen endringer…

…både uttapå og inni…

 

 

10 kommentarer
    1. Vi er flere som har episoder med ufyselig oppførsel på samvittigheten, for å si det sånn.. Men en får jo ikke endret pa det som er gjort.. I mine øyne, viser du dine kvaliteter som menneske ved at du faktisk evner å se deg selv utenfra, og ta lærdom av den feil som er begått 💜

    2. Den kari jeg har blitt kjent med er en vakker dame både innvendig og utvendig 🙂 Vi lærer hele livet. Livet er en lang reise og læring 🙂

      Og vi kjenner oss igjen mange her, tenker jeg…. iallefall jeg… 🙂

      Lag deg en fin fredag 🙂 klem

    3. Hmmm – vi har vel alle en eller flere sånne blemmer på samvittigheten! Skulle nok gjerne sagt unnskyld til noen, jeg også….! Og vi blir eldre, visere og koseligere, hihi….! Klem <3

    4. Vi har vel alle sammen gjort noe vi er ikke stolt over. Men det er veldig bra å si unnskyld selv om det er forsent:)
      Skal søke boka di på storytel app:)

      1. Det er nok lite sannsynlig at du finner lydboka der. Den ble ikke publisert via noe forlag. Det var bare mitt lille prosjekt nærmest fra A til Å. 🙂

    Legg igjen en kommentar

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg