Det er jo liksom det som er “kluet”…

…ettersom jeg har skjønt.

 

Å “oppholde” seg for mye i fortid eller framtid er…

…fyfy!!

 

I ettermiddag fant jeg ut at jeg skulle gjøre en aldri så liten…

…”Nyte-øyeblikket” – øvelse!

 

I fryseboksen har jeg ei halv plate mørk sjokolade.

Den har ligget der aldeles urørt i mange uker.

 

For:

Har jeg først begynt, har jeg lett for å fortsette…

…i alle fall når det kommer til sjokolade.

 

Jeg bestemte meg for å bevilge meg fire sjokoladeknupper til æftas-kaffen.

 

Og nå kommer jeg til det vesentlige:

 

Jeg sugde på den første biten, prøvde å kjenne alle smaks-nyanser…

…uten å tenke på den neste biten jeg skulle ta…

 

Nei, nå juger jeg!

Det klarte jeg jo ikke…!!

 

Men…

…jeg bare tenkte på den neste sjokoladeknuppen,

Jeg tok den ikke!!

 

Det er visst lov å skli ut i tankene, bare man henter seg inn igjen!

 

Fortsatt ligger disse tre sjokoladebitene urørt i skåla.

Det er best å ha “Gudinnen av Medfølelse” med på laget i en sådan stund…

 

Jeg har avledet meg sjøl ytterligere ved å skrive dette innlegget.

 

Det er kanskje juks…?

 

Jeg burde vel bare ha sittet her…

…og vært…

…mindful…

…med smaken av mørk sjokolade i munnen…?

 

Nå skal jeg i hvert fall ha en velfortjent sjokoladeknupp til!!

 

Ooops…der foregrep jeg begivenhetenes gang…

…og beveget meg inn i framtida…

…igjen!!