Jeg nådde ikke opp…

 

Noen ganger må man bare avfinne seg med at man kommer til kort…

Det er ikke alt en får til…

 

Men…

…en trenger jo ikke gi seg uten kamp…

 

…eller?

 

Det er uten tvil Frodithen som er “klatreren” av oss to “Bloggvenninnene I Byen”.

Hun må være født med et slags “klatre-gen”, som i alle fall jeg mangler.

At jeg har solid høydeskrekk, gjør ikke saken noe bedre.

 

Derfor pleier jeg å observere hvordan Frodithen gjør det…

før jeg eventuelt prøver meg på det samme…

 

Noen vil kalle det…

…å være litt smart…

 

Andre vil antagelig kalle det å være…

…en smule…

 

…feig!

 

 

Da vi gikk i byen i dag, fant vi en fin klatreplass nesten nede ved fjorden.

Frodithen ble fyr og flamme.

Hun ville klatre opp for å bli foreviget på “klatrestativet”!

 

Men…det var lettere sagt enn gjort.

Treverket var litt sleipt, og det var nesten umulig å få fotfeste.

 

Omsider fant Frodithen ut at hun kunne ta tak på toppen, og dra seg opp på det viset!

 

Happy-Frodith!

Fornøyd Frodith!

 

Så var det min tur…

Jeg hadde jo fått “gratis oppskrift” på Tinde-bestigelsen.

 

 

Men…

…det jeg ikke var forberedt på…

…var at de ganske få centimeterne i høydeforskjell mellom meg og Frodithen,

skulle gjøre det helt umulig for meg å “ta grep” på samme måte!

 

Jeg nådde rett og slett ikke opp!

 

FLAUT!!

 

Sjølsagt ville jeg jo ikke være dårligere enn henne!

 

Omsider fant jeg ut at det gikk…

…hvis jeg knep tak med fingrene så godt det lot seg gjøre…

…samtidig som jeg roterte meg framover ved hjelp av knær og hofter.

 

(Antagelig ble ikke dette kunstverket bygget for at kjerringer langt opp i 50-åra skulle klatre i det!)

 

Frodithen ble mektig imponert!

“Jeg skjønner nesten ikke at du klarte det jeg, når du ikke fikk tatt tak der oppe!”

 

Da vokste jeg liksom litt…

…sånn på det mentale planet, altså…

 

“Du ser ut som ei krabbe når du har beina sånn!”  (Sa Frodithen)

 

Skikkelig “ovapå”!

 

 

Det gikk med noen munnbind i dag.

Vi var nemlig innom Kaffebrenneriet på veien hjem.

Nå er det jo påbudt med munnbind når man ikke sitter ved bordet.

Man skal ikke bruke det samme når man først har tatt det av.

Både Frodithen og jeg har med oss rikelig med munnbind og håndsprit når vi er i farta!

 

Konseptet “Kaffebrenneriet” virker som om de tar smittevernet på alvor.

Bordene sto langt fra hverandre. Det var håndsprit lett tilgjengelig.

Alle som jobbet der brukte munnbind, og overflatene ble jevnlig vasket og spritet.

Tommel opp for det!👍

 

Jeg er langt fra noen hyppig kafégjest for tida.

Imidlertid synes jeg det er hyggelig å støtte de som gjør sitt beste for at det skal være tryggest mulig for gjestene.

 

 

 

2 kommentarer
    1. Hihi, du kom deg opp – samma hva slags måte vel??? Fine bilder av deg – krabbe lissom??? Neida! Kos å gå litt på kafe likevel – bare å ta sine forholdsregler! Klem <3

    Legg igjen en kommentar

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg