Det er herlig å kjøre motorbåt…

…men på – og avstigning kan by på visse utfordringer…

…for kjerringer som begynner å dra på åra…

 

Båten har så lett for å duve og gynge…

“Hva om jeg ender opp i spagaten, med ett ben i båten og ett på brygga…?”

Det er fort gjort å se for seg det ene skrekkscenarioet etter det andre i en sådan stund.

 

Man kan få et anfall av akutt beslutningvegring…

…av mindre!!

 

 

Den første ombordstigningen er unnagjort. Lettet og lykkelig…

 

Faktisk så fornøyd og overmodig…

…at det ble både video-opptak, og en liten trall, der bakerst i båten!

 

 

Dette er ikke akkurat dagligdags for mitt vedkommende:

Det er år og dag siden sist jeg var med på en slik båttur!!

Sjøsprøyt, vind i håret og full fres = Frihetsfølelse!!

 

Men…har man kommet seg ombord, må man komme seg på land igjen også!

 

Etter diverse av- og påstigninger…

…henting og bringing; altså nærmest “taxi-virksomhet til sjøs”

…var det en kar som begynte å nå grensen for hva han tålte…

…av engstelige, krøkkete kjerringer!

 

Ikke bare var de engstelige…

…de var jammen passe påståelige også!

 

Karidansen: “Dætta går itte!”

Nissekusinen: “Du kan ikke legge til her. Det blir altfor høyt for oss!”

 

Til slutt rant det nesten over for skipperen:

 

“Nå må jeg bare se til å få de to gamle kråkene ut av båten!!

 

En lettet skipper har fortøyd båten, og fått de to gamle kråkene trygt på land…