Det er herlig å kjøre motorbåt…
…men på – og avstigning kan by på visse utfordringer…
…for kjerringer som begynner å dra på åra…
Båten har så lett for å duve og gynge…
“Hva om jeg ender opp i spagaten, med ett ben i båten og ett på brygga…?”
Det er fort gjort å se for seg det ene skrekkscenarioet etter det andre i en sådan stund.
Man kan få et anfall av akutt beslutningvegring…
…av mindre!!
Den første ombordstigningen er unnagjort. Lettet og lykkelig…
Faktisk så fornøyd og overmodig…
…at det ble både video-opptak, og en liten trall, der bakerst i båten!
Dette er ikke akkurat dagligdags for mitt vedkommende:
Det er år og dag siden sist jeg var med på en slik båttur!!
Sjøsprøyt, vind i håret og full fres = Frihetsfølelse!!
Men…har man kommet seg ombord, må man komme seg på land igjen også!
Etter diverse av- og påstigninger…
…henting og bringing; altså nærmest “taxi-virksomhet til sjøs”
…var det en kar som begynte å nå grensen for hva han tålte…
…av engstelige, krøkkete kjerringer!
Ikke bare var de engstelige…
…de var jammen passe påståelige også!
Karidansen: “Dætta går itte!”
Nissekusinen: “Du kan ikke legge til her. Det blir altfor høyt for oss!”
Til slutt rant det nesten over for skipperen:
“Nå må jeg bare se til å få de to gamle kråkene ut av båten!!
En lettet skipper har fortøyd båten, og fått de to gamle kråkene trygt på land…
Sjøbein er ikke lett….Herlig Kari.
Takk! Det kan fort bli spagat ut av det!
Hehe, måtte smile litt. Ser en slik episode for meg. Ikke lett med sånn av og påstigning alltid nei, men godt skippern omsider fikk “kråkene på land”
Ja, han fikk god trening i å “ilandsette” kråker!
Kanskje det gav mersmak på båtlivet likevel… jeg kunne bodd på sjøen…
Ja visst ga det mersmak: Det ble mindre skummelt med på-og avstigning etter hvert!
Å du milde himmel…. helt herlig! Du deler av hele deg! Klemmer <3
Takk! <3