Det høres kanskje litt jålete og klisjéaktig ut å si slikt

når en har vært på ei kunstutstilling?

Like fullt er det sant.

 

Jeg hadde ikke hørt om kunstmaleren Lars Lerin før.

Han er mest kjent for akvarellene sine.

 

Bildet under ble min favoritt.

Fargene og alle detaljene kommer dessverre ikke så godt fram…

 

Småbjørk, tett i tett…

Omtrent slik kan det se ut i bjørkekrattet

som omkranser deler av jordet

på garden der jeg vokste opp.

 

Tenk at det går an å male slik med vannfarger!

På ett vis veldig naturtro og detaljrikt, men samtidig nokså røft…

 

 

Det ligger nokså øde til.

Dessuten ser det temmelig forfallent ut.

“Her er det kaldt og kusli”!

Likevel er det vakkert på sitt vis…

 

Lars Lerin evner virkelig å fange en stemning…

 

Hun som var så tøff at hun skrev brev til meg

da jeg etterlyste et større kvinnenettverk via bloggen min,

er ei kunstinteressert dame.

Hun maler nonfigurative bilder og har deltatt på en del utstillinger.

Jeg har planer om å få med meg ei utstilling der hun er en av utstillerne.

 

Svært mange av bildene som var utstilt i dag var solgt.

Det forstår jeg godt!

Dette er en kunstner jeg virkelig fikk sansen for.

 

Lars Lerin har også skrevet og illustrert mange bøker.

Blant annet denne:

 

Med andre ord: En svært allsidig og begavet kar!