Den tanken farer ofte gjennom hodet mitt…

…og følelsen er ikke særlig god.

Alt blir bare kaos!

Jeg har lett for å springe fra det ene til det andre.

Når dagen er over, kan jeg tenke:

“Hva har jeg egentlig utrettet i dag?

 

Alt skal ikke måles i “gjøre”!

Det er viktig å “være” også.

Like fullt er det bare enkelte oppgaver vi er nødt til å gjennomføre. Ellers kan livet fort bli nokså ulevelig. 

Dersom vi nærmest gror igjen i rot og kaos, trives de fleste av oss dårlig.

(Sjøl liker jeg godt at det er litt “løssluppent” rundt meg, men alt med måte!)

 

Det kan være mer tappende å tenke på alt det ugjorte dag etter dag, enn å faktisk få noe av det unna.

Når en oppgave er fullført, er det ofte usigelig godt å kunne krysse av for “oppdrag utført”.

Da smaker fornøyelsen (som kan være noe så enkelt som å synke ned i saccosekken foran peisen med en tekopp og ei bok) gjerne så mye bedre.

Prosjekt: “Systematisering i skap”, gir meg en følelse av å få litt mer orden i tilværelsen!

 

Bokser fra IKEA er en fin måte å oppbevare tørrvarer på. Derfor skal jeg skaffe meg flere, smått om senn!

 

Når jeg har stresset meg opp, kan jeg bli irritabel og skylde på omgivelsene.

Det gjorde jeg ofte da jeg var travel “dobbeltarbeidende” småbarnsmor og hadde huset fullt av unger, katter, (hybel)kaniner…osv…osv…

Men:

Sjøl om arbeidsoppgavene var mange, så ser jeg at stresset kom innenfra!!

Det var ikke alle andre som “gjorde” meg stresset!

 

I dag bor jeg for meg sjøl, og kan stort sett bruke fritida mi som jeg vil…

Like fullt kan jeg innimellom føle meg skikkelig stresset…

…og det er verden sin skyld! 

 

Jeg kan stresse meg opp når:

Jeg får epost fra Alltinn om at jeg må sjekke noe vedrørende skatt…

…telefonen ringer og det ser ut til å være en h…… selger…

…når jeg står i kø…

…når det er stappfullt på trikken…

…eller når jeg leser om alt som er vrangt og skakt her i verden…

 

…bare for å nevne noe…

 

Nei…

…sånn til vanlig tror jeg ikke at jeg hovedsakelig blir oppfattet som ei surmaget hurpe. 

Når jeg er normalt frisk og uthvilt, henger jeg meg nemlig ikke opp i alt mulig. (Men jeg liker aldri å få epost fra Alltinn. Jeg forventer liksom at det skal komme noe ubehagelig fra den kanten, sjøl om det er en del år siden jeg tok til tårene når jeg fikk varsel om moms og restskatt.)

 

Jeg har jo gått på rimelig mange sjølutviklingskurs.

En positiv “bivirkning” ved dette, er at jeg har blitt kjent med mange fine personligheter. Noen av dem har faktisk blitt veldig gode venner!

Marit er en av dem jeg synes det er veldig fint å snakke med, når jeg opplever at jeg har skapt “kaos i hodet”. Hun har en veldig fin ro over seg – en jordnærhet som hjelper meg til å lande. Hun er i stand til å få meg til å se en sak fra flere vinkler når jeg har kjørt meg fast i “egenprodusert drama”.

Hun er dyktig til å stille spørsmål som bidrar til at jeg klarer å resonnere meg fram en løsning når jeg har rotet det til i hodet mitt. Mer enn en gang har jeg kjent at trykket har “lettet” etter en telefonsamtale med henne.

Så har jeg også fulgt hennes utvikling, helt fra de første videoene hun delte og fram til i dag. Jeg ser en enorm vekst. Potensialet har vært der hele tida. Nå er hun godt i gang med å finne sin uttrykksform, og hun står støtt i den.

 

Denne dama er det lett å få tillit til…

 

Marit er ikke den som roper høyest. Hun kan gjerne holde seg litt i bakgrunnen og være den som organiserer i kulissene – uten store ord og fakter.

“Solid, ryddig og reflektert”, er ord jeg synes beskriver henne godt. 

Det bor også en kreativ sjel i henne. Hun lager mye lekkert med hendene sine. Dessuten er hun musikalsk. Personer som Marit kan overraske, nettopp fordi de ikke er så opptatt av å vise fram eller imponere med alt de kan og vet!

Det blir litt sånn: “Næmmen, har du gjort det også?”

 

I  videoen under snakker Marit om stress, og litt om sin vei ut av en periode der hun “touchet veggen”.

Jeg anbefaler deg å sette av 25 minutter og se/høre videoen.

Det er ikke noe “revolusjonerende nytt”, men hun er dyktig til å sette ord på det.

Stemmen hennes har en behagelig frekvens, noe som også bidrar til at det er godt å lytte til det hun sier.