…av å stavre av gårde med stakkato, stolpete skritt bortover blankholka…
Jeg er også litt lei…
…av at hendene mine er såre og sprukne
etter utallige runder med håndsprit…
…av elektrisk, dødt vinterhår…
…av briller som dugger over klamme munnbind…
…av en tilværelse jeg (akkurat nå) opplever som nokså ensformig…
…og ensom…
Når man er litt lei (seg)…
…er det bare en ting å gjøre:
Man må dra seg opp etter det døde håret…
…komme seg ut døra…
…stolpre seg av gårde med stakkato ganglag…
…og sørge for å ha ei “gulrot” i sikte.
Det hadde jeg i dag!
På vei mot målet fant jeg jammen et vårtegn også:
Ja, kjøttmeisen er vel en en standfugl…
…men se så fine blomster,da!
Og…ikke nok med det:
Sommerfugler i flotte farger var det også der!
Humøret mitt steg…
Da jeg trodde jeg var ved målet for “ekspedisjonen”
fikk jeg imidlertid beskjed om at jeg var for sent ute.
Det hadde vært mange polfarere ute før meg…
Men…
…jeg fikk nyss om at det fantes flere muligheter…
…dersom jeg var villig til å fortsette ekspedisjonen.
Det ble enda en kilometer på (delvis) blankholke…
Frisk(?) luft og trim må man ha, om det så er med livet som innsats.
Man er da ikke bittelittegranne sta for ingenting!
Ved neste polpunkt hadde jeg flaks.
(Nei, jeg har ikke vært på polet, sjøl om det er lørda’n!)
Nå er det noen timer siden jeg kom meg velberget hjem.
Og jeg har kost meg verre…
Jeg fikk nemlig tak i boka jeg nylig ble tipset om,
og som jeg fant ut at jeg ville kjøpe som bursdagsgave til meg sjøl.
(Bursdagen er om to måneder,
men når man ikke klarer å vente, må man ha et påskudd!)
Sjokolademousse og bestselgerbok på ett brett…
En uslåelig kombinasjon på lørdagskvelden.
Boka har fått fantastiske kritikker…
Om den lever opp til sitt rykte…?
Etter bare to kapitler er jeg allerede solgt…
Det er noe med språket…
…måten historien formidles på…
Nå skal jeg begynne på neste kapittel…
…men jeg skal ikke sluke hele boka i kveld og i natt…
…slik jeg gjerne har for vane
når jeg finner ei bok som virkelig fenger meg!
Jeg skal fordele leseopplevelsen over noen dager…
…og gradvis bli mer kjent med romanens hovedperson…
…Violette Toussaint…
den blankholka ser ikke god ut nei ,da hadde jeg investert i piggsko til spaserturer om du ikke skal inn i butikker da :=) dei er ikke raske ut og strør slik som her skjønner jeg .
Moussen såg lekker og og det er bra boka fenger så du kan kose deg max med den ,når det gjelder sprukne hender anbefaler jeg honningkrem beste som finnes og lindrer med en gang
Takk for tips. Skjønte at du mente salve!😊
Fantastisk. Den boka skal jeg kjøpe meg også.. Lest mye om den..🌺😍 Så den skal i hus her.
God kveld…. Nyt bok og det som er godt… Mmm😀
Takk. Boka anbefales virkelig. Dama i bokhandelen var grei og ga meg nettpris, sjøl om jeg ikke hadde bestilt “klikk og hent”. 😊
honningkrem da mener jeg hudkrem med honning ikke krem til å spise altså :=)
Ville gjerne hatt den moussen jeg 😁Bra du kom deg ut en tur, selv om ting i utgangspunktet var litt kjipt.
Ja, den moussen gled fort ned her!😂
Kjedelig med det holkeføret altså…. og du fikk kjøpt inn noe du hadde tenkt på! Supert! Takk for boktips – lesehesten meg tar imot alle tips med takk! Klemmer <3
Boka er veldig bra. Nydelig, levende språk og spenning spm bygger seg opp. Håper det snart blir slutt på holkeføret.😊
Takk for et godt innlegg..jeg tar meg nemlig sjøl i å være lei…lei…lei..og kjente at idéen om ei “gulrot” passa meg utmerket.. 😉
Den boka har jeg også lyst på…hmmm =)
Ha en fortreffelig lørdagskveld.
Takk! Så fint at du også ble oppmuntret til å finne deg ei gulrot!😊
Den gulrota skulle jeg hatt foran meg i går, da var jeg lei som fy… Kanskje jeg bør begynne å lese bok jeg også 😊
Nyt restene av lørdagskvelden❤
Takk! Ja vi må øve oss på å finne på noe så humøret snur, i stedet for bare å vente på “ytre faktorer”.😊