Det var noe av det jeg fant ut sist torsdag…
…under nymånen..
Selvfølgelig har jeg jo ant det før…(at jeg ikke er for alle)…
…men jeg fikk en tydeligere forståelse av det
da jeg deltok i “Heksesirkel” med Ida Jackson.
To timers webinar gikk unna som en røyk.
Det var bare så engasjerende, morsomt og lærerikt!
Ida Jackson er (blant annet) forfatter.
Hun har vært nominert til Brageprisen to ganger.
Hun har også fast spalte i Dagbladet.
Når man stikker hodet fram, må man lære seg å bli litt tykkhudet….
…la kommentarene prelle av…
Man kan fort oppleve å få en del ubehagelige tilbakemeldinger.
Da gjelder det å “sile”.
Hvilke kommentarer er det like greit å bare slette
uten å bruke mye energi på dem?
Hvilke innspill skal man velge å respondere på?
For eksempel fordi man aner at man kan lære noe av dem…
…blant annet ved å være ydmyk og åpen?
Noen ganger har Ida svart: “Det er ikke for deg!”
(Hvis noen har følt seg støtt/krenket over tema hun har tatt opp
fordi det har “truffet” dem på ett eller annet slags ømt punkt.)
Andre ganger svarer hun kanskje:
“Vi får bare være enige om at vi er uenige”.
Å gå inn i en diskusjon…
…i den hensikt å få motparten til å endre mening…
…er som oftest ganske bortkastet energi.
Egentlig er jo det temmelig opplagt?
(Men gjennom livet har jeg gjort det utallige ganger likevel…)
Jeg lagde min egen vri på Idas utsagn:
“Jeg er ikke for alle.”
Altså – verken mennesket Kari, eller det jeg skriver, er for alle.
Bloggen min er slett ikke for alle…
…men noen liker å stikke innom.
Utenom de som legger igjen kommentarer,
(jeg har nesten alltid fått bare hyggelige)
aner jeg ikke hvem disse leserne er.
Google Analytics viser imidlertid…
…at som regel er det mellom 50 og 100 personer som er innom her daglig.
(Så fremt jeg ikke er helt fraværende med innlegg flere dager på rad.)
Jeg er ikke for alle, og alt og alle er ikke for meg.
Og…det er helt greit!!!
Hvilken erkjennelse!
Hvilken befrielse!!
Men…
…i livet mitt…
…betyr jeg noe for noen…
…og noen betyr noe…(eller til og med mye) for meg!
Det er godt å vite!
Ida Jackson har for øvrig en fortid som blogger.
I perioden 2006-2011 var hun aktiv med bloggen:
“Revolusjonært Roteloft”
I desember 2020 skrev hun dette innlegget på sin nåværende blogg.
Det er en kunst å skrive om noe som er såpass personlig og sterkt…
…uten at det oppleves som bortimot pinlig utleverende.
Vet du. Jeg trang akkurat de orda nå i kveld. Takk for du deler:) Stor klem fra meg.
Takk! Så bra at du opplevde det slik.
heldigvis betyr du MYE for mange ,alle har vi noen :=)
Ja, heldigvis har de fleste av oss noen rundt oss som vi er glade i!
Enig med deg – ingen er for alle – tror jeg…. Alle har vi “noen” og vi betyr noe for noen alle som en <3
Det er jo noe av det som gjør livet rikt – at vi finner disse menneskene som vi får ekstra god kjemi med
Folk som (tilsynelatende) er for alle, er de jeg stoler minst på, da det ligger en falskhet og ulmer i dette her..
Det kan jo være slik som du sier i noen tilfeller. En del mennesker velger kanskje å bli veldig “runde i kantene” av frykt for ikke å bli akseptert og fordi de er redde for å påkalle andres vrede.
Ja jeg er ikke så ofte på besøk, men du er i tankene mine og det gleder meg at vi møttes
Takk!
Jeg kommenterer veldig lite sjøl. Jeg var nok adskillig mer aktiv i kommentarfeltene de første årene jeg blogget.
Kari, nå ble jeg SÅ glad! Velkommen om bord og takk for sist og takk for denne bloggen!
Takk! Nå ble JEG veldig overrasket. Så koselig at du stakk innom og kommenterte!