“Jeg bryr meg ikke om den Koronaen, jeg!”

 

Det var det han sa…

…den eldre mannen som så galant åpnet døra for meg en av de første dagene jeg kom på jobb etter at permitteringsperioden var over.

 

Jeg følte meg litt uhøflig da jeg avslo å gå inn…

…men bare bittelitt…

Jeg var nemlig fast bestemt på at jeg ikke ville ta i mot tilbudet.

I så fall hadde vi kommet adskillig nærmere hverandre enn en meter.

 

“Takk…men vi får hølle avstand. Je venter tel du har gått!”

Han ble litt spak…

Det er nok ikke moro å opptre som en “Gentlemann” og bli brutalt avvist…

 

Et par uker senere fikk jeg vite at denne mannen hadde vært syk av Korona.

Ikke vet jeg om han var smittsom akkurat den dagen han åpnet døra for meg…

…men jeg fikk en påminnelse om at det er viktig å la være å tenke:

“Det skal da jammen noe til!”

Særlig her i Oslo hvor det har vært såpass mange smittetilfeller.

 

De siste månedene har jeg svært sjelden brukt offentlig transport.

For noen dager siden tok jeg imidlertid buss.

 

Det var få passasjerer om bord. Annethvert sete var dessuten stengt.

Derfor var det ikke noe stort problem å holde anbefalt avstand.

 

Noen seter bortenfor meg satt to jenter ovenfor hverandre.

Jeg antar at de kunne være i slutten av tenårene.

 

Den ene jenta hostet jevnlig.

Det var ikke sånn diskret kremting, eller et lite “hark” i ny og ne.

Jeg vil heller kalle det “Bikkje i full los”; altså intenst og høylydt!

 

Hun holdt ingenting foran fjeset…

…hosten fikk fritt utløp.

 

Jeg kjente at jeg ble forbannet!

 

Da jeg skulle gå av, skjønte jeg at jentene skulle av på samme sted.

Jeg gikk til en utgang lenger bak i bussen, for jeg ville slett ikke risikere å få ei hostekule rett i fleisen!

 

Normalt ville jeg ha kviet meg for å sette meg på en buss dersom jeg hadde nærmest konstant hoste og var “sylte forkjølet”.

I det minste ville jeg ha holdt noe foran nese og munn!

Slik situasjonen har vært de siste månedene, hadde det vært totalt uaktuelt for meg å gå inn på en buss dersom jeg hadde symptomer på forkjølelse/influensa.

Da hadde det i stedet blitt sjølpålagt husarrest!

 

I mars/april var jeg innstilt på at jeg kanskje ikke ville få mulighet til treffe familien min resten av dette året.

I og med at jeg bor i Oslo, befinner jeg meg jo i det området der smitten har vært mest utbredt.

 

I begynnelsen av mai skjedde det imidlertid noe som gjorde at det var sterkt behov for min hjelp og tilstedeværelse.

Jeg hadde vært ytterst forsiktig.

I den perioden var jeg også permittert, så jeg hadde ikke vært nødt til å ferdes så mye blant folk.

 

Derfor satte jeg meg på toget til Elverum.

Det var en reise som kom inn under kategorien “helt nødvendig”.

I de to ukene jeg var der, var samtlige bevisste på å unngå nærkontakt så langt det var mulig. Ingen klemming eller håndtrykk, og hyppig og grundig håndvask

 

Sist helg var det “beisedugnad” hos mor. Det var barnebarna som hadde tatt initiativ til dette.

Bestemor fyller nemlig 90 til høsten, og dugnaden var en gave i den anledning.

 

Nærmeste familie var samlet for første gang på veldig lenge.

Alle måltider foregikk utendørs. Vi oppholdt oss stort sett ute. Det fungerte veldig greit, for været var upåklagelig!

 

Ingen klemming, og så lite nærkontakt som mulig.

Likevel var det kjempetrivelig!

Bare det å kunne møtes igjen, se hverandre og snakke sammen…

…føltes så godt!

Vi hadde lite fokus på det vi IKKE kunne gjøre. 

 

Jeg ønsker så veldig at det skal fortsette slik! 

At familier og nære venner kan samles…

At pårørende skal kunne få fortsette å besøke familiemedlemmer som er på sjukehus eller institusjoner…

At pappaer skal kunne få være med mammaer under fødselen…

At vi slipper en ny stor smittebølge, slik at vi må leve veldig isolert igjen.

At vi unngår at de mest sårbare blir utsatt for smitte slik at de risikerer å blir alvorlig sjuke.

At helsepersonell slipper å slite seg aldeles ut fordi det blir overbelastning på sjukehus og sjukehjem.

 

Vi har et ansvar alle sammen!

 

Er det så ille å måtte forsake litt, ta hensyn og bruke vett…

…for at flest mulig skal ha det tryggest og best mulig??

 

Blomster på plenen utenfor huset til mor.

 

Hun er nøye på at humlene og biene skal ha blomster å boltre seg i.

Derfor får disse stå i fred for plenklipperen…

 

 

 

10 kommentarer
    1. Jeg ble rørt nå. Gjensynet og opplevelsen med familien din som du beskriver, hørtes ut til å være en vakker stund.
      Ja, alle BØR bruke vett og forstand og vise hensyn. Hvor vanskelig kan det være egentlig?
      Hun må ha gått glipp av noe helt elementært hun der som hostet sånn. Fy søren altså, ja da hadde jeg også blitt sint.

      1. Tror vi setter ekstra pris på å treffe venner og familie nå som vi har opplevd en periode med mye isolasjon og usikkerhet! Ja, det virket som ei alminnelig oppegående jente, så det var skikkelig hensynsløs adferd.🤔

    2. Jeg er så enig med deg! Vi må da kunne tenke litt selv, og forsake noe for at det skal bli ok for de fleste………… være sammen uten klemming går faktisk an 😀 <3

      Og vi er begynt bli vant til dette nye nå…………….. og det er ikke noe problem 😀 Vaske hender, holde litt avstand, bruke hodet og tenke om "det" er nødvendig eller om det er noe som kan "vente" 🙂

      Godt å være sammen med familie!

      Jeg blir også irritert når jeg ser mennesker som hoster rett i neven eller ut i lufta…………. har sett flere slike tilfeller, og hoolder nesten pusten…………. folk har begynt å glemme visst nok…………….

      God klem til deg Kari!

      1. Jeg har blitt veldig obs på egen adferd. Vasker hender enda hyppigere enn før og unngår å ta meg i ansiktet når jeg er på butikken eller lignende.😊

    3. Veldig veldig enig med deg. Vi har holdt oss nesten fullstendig isolert. Men nå har vi bestemt å dra i tre uker til Lofoten, og da kommer begge sønner med sine familier og blir sammen med oss noen dager. Men vi kommer til å ha de forholdsregler som trengs 😀 Lykke til nedi Oslobyen 🙂

      1. Det blir koselig! En må LEVE også. Risikoen for smitte er nok ganske lav i Lofoten. Særlig hvis dere er forsiktige og har eget sted å bo! God tur!!😊

    4. Vi er nødt til å bry oss om den koronaen. Det er uansvarlig å ikke gjøre det! Skjønner ikke folk som ikke bryr seg……. jeg er iallfall så forsiktig som det går an, men jeg skal jo litt ut og reise i sommer! Det blir bra! Gode klemmer <3

      1. Vi må absolutt bry oss! Så er det å finne en balanse. Slik det er nå trenger vi ikke gå i dekning. Vi kan leve ganske normalt, bare vi husker de viktigste forholdsreglene og viser hensyn!💚

    Legg igjen en kommentar

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg