Jeg undret meg noen ganger…
…over hvorfor mine, ganske så oppfinnsomme, kreative foreldre…
…valgte å kalle meg noe så vanlig som Kari?
Alle vi tre søsknene har solide og “trauste” navn, men mitt er nok det aller vanligste…
Da jeg var lita, likte jeg å leke teater.
Da var jeg jo liksom en annen, så rollefigurene mine måtte ha andre navn enn meg.
En gang så jeg en fransk tv-serie om noen små jenter som danset ballett.
Jeg mener det var derfra jeg hentet navnet Yvonne.
For å gjøre det enda fjongere, tok jeg navnet Jasmine også.
Tenk om…
…jeg virkelig hadde hett Jasmine Yvonne…
…Sætersmoen!
Det hadde i alle fall vært originalt…
…og “spessielt” som vi sier i Elverum og i Ringsaker…
…der jeg har tilbragt de fleste år av mitt liv.
Jeg føler meg litt Jasmine Yvonne av og til, altså…
Jeg har skrevet et dikt om Kari/Jasmine Yvonne:
hi hi ,jeg har hørt att navnet skjemmer ingen og når vi først har fått et navn ,ja så kler vi navnet vårt også :=) Jasmin heter ei tantejente jeg har i USA og da jeg var jentunge kaldte faren til bestevennina mi meg for Constanse ,eller Connie Reynolds skjønte virkelig ikke det den gang,men litt morsomt å tenke på i dag :=)
Herlig dikt 🙂 Du kan være Jasmin yvonne akkurat når du vil, selv om du heter Kari. 😊
Hihi – du er herlig! Det var jammen et skikkelig kunstnerisk og kult navn! Jeg har vel ofte tenkt at jeg ville ha et kortere navn jeg….. (og det skulle være Lise…. men ikke si det til noen… oppkalt etter dokka som mamma hadde da ho var lita… hihi….) 🙂
Gry-Britt, her! (haha)
[Gry fordi jeg anså det navnet jeg var belemret med for obligatorisk, mens Britt (- bindestreken og Britt med dobbel ‘t’ er såvisst ikke tilfeldig, må vite) var mitt utvalgte drømmenavn. Ergo så var navnet Gry-Britt, – ‘ferdig prutet’. Fremdeles ikke overvettes begeistret for Gry, men tross alt langt å foretrekke fremfor Gry-Britt (haha)..]