Det ligger ei hentemelding i postkassa…

Hurra, da får jeg den til jul!

Det har jeg gledet meg til!

 

Men…det er søndag, og jeg må pent vente.

Dessuten er pakka veldig stor…

 

Hvordan skal jeg klare å få fraktet den fra posthuset og hjem?

 

Jeg finner ut at jeg får legge ut ei melding på facebook-gruppa til borettslaget.

Er det noen som har ei tralle å låne bort??

Det går ikke lange stunda før jeg får napp!

Enda en grunn til å juble! Alt ordner seg!

 

På kvelden er jeg i juleselskap sammen med nissekusinene og familiene deres.

Jeg forteller om pakka.

“Har du tau da Kari, så du får festet pakka på tralla?”

Nissekusinen (som har for vane å tenke seg litt om før hun setter i gang) ser spørrende på meg.

“Nei…men je har fell no hyssing, kanskje?”

Jeg blir sittende å gruble litt…

 

Plutselig kommer jeg på noe…

…knupplurt!

 

“Je kan legga ut ei melding tel på facebooksida, og høre om det er noen som har et akabrætt je kan låne!!

Nissekusinen titter på meg gjennom brilleglassene:

“Men Kari…det finnes jo ikke snø!”

Hun har definitivt et poeng der…

Litt beskjemmet innser jeg at det kanskje ikke var så knupplurt likevel…

Men…

…nå blir alle veldig opptatt av å “redde meg i land”…

“Det var ikke noe rart at du tenkte på akebrett, Kari, for nå har vi jo nettopp sittet her og snakket masse om holkeføre!”

Ja, visst har vi det!

Det er neimen ikke rart at jeg kom på det med akebrettet!

Slett ikke!!

 

På morgenen lille julaften er det klart for pakkehenting.

Utstyrt med tralle og julehyssing tråkker jeg trøstig i vei.

Pakka ER virkelig diger!!

En av de mannlige kundene på posthuset er kjempesnill. Han bærer pakka ut for meg, slik at jeg slipper å buksere den inne på posthuset!

 

Her er jeg på vei hjem fra posthuset…

(Jeg “parkerer” bare bittelittegrann, så jeg får tatt bilde!)

 

Det går veldig greit å få pakka inn her. Jeg bare sleper den etter meg opp trappene til leiligheten i tredje etasje.

Da jeg har pakket ut det som er inni, og begynner “monteringsarbeidet”, sliter jeg litt…

 

Jeg ringer til mor og klager min nød:

“Det kan da fell itte væra så vanskelig? Du får dytte inn litt og litt om gongen. Bruk hue før du sætt i gang!” – er rådet fra moder’n.

 

Omsider får jeg det til…

…og så sender jeg dette bildet til mor:

Svaret kommer nesten med det samme:

“Det var mye rynker. Den ligner meg!”

 

Det er stas med et nytt møbel til jul!

Noe å boltre seg i foran peisen!

 

Furutreet fra Elverum (som mor har plukket ut og den andre nissekusinen og mannen har fraktet til Oslo) har fått på seg festskrud!

 

Jeg har tatt det veldig lettvint til jul…

Ikkeno’ stress her…

 

I kveld har jeg spist hjemmebakte småkaker som jeg fikk med meg da jeg dro hjem fra selskapet i går. (Jeg har ikke bakt ei eneste kake til jul!)

 

Sånne småkaker er jo litt gode da…

Noen av dem er “gamle kjenninger” som mor og tante pleide å bake til jul…

Bare en…og en til…og en til…