Jeg kan påpeke alt som er “feil” her i verden…

Alle som utfører handlinger som er skammelige…

Folk som forsøpler…

Folk som ikke følger smittevernreglene…

…og samler seg i store demonstrasjonstog mens de roper og skriker…

Folk som røyker, drikker, kjører for fort…

…eller gir blaffen i å holde avtaler…

Ungdommer som oppfører seg hensynsløst og frekt…

 

Jeg kan heve en harmdirrende pekefinger på sosiale medier…

…øse ut min vrede…

 

Og så skal du være enig med meg!!

Det synes jeg jammen at du bør!!

 

Sammen kan vi irritere oss…

Kjenne på fellesskapet ved å være sinte og irriterte sammen…

…over alt som burde ha vært annerledes!

 

Nei, jeg sier ikke at det er greit å forsøple naturen…

…eller at det er ok å gi blaffen i smittevernreglene…

…eller at det er akseptabelt å oppføre seg frekt og hensynsløst…

Men…hjelper det å bruke masse energi på alt vi mener er vrangt og skakt…

Alt det som vi får gjort fint lite med…?

 

Blir verden til noe bedre sted ved at vi irriterer oss sammen…

…og er sinte sammen….?

 

Joda, jeg bruker fortsatt en del energi på å irritere meg…

Blant annet over andre menneskers oppførsel…

Over hendelser og fenomener som jeg ikke får gjort så veldig mye med.

 

Det er ikke sunt for meg…

Det er dårlig anvendt tid og krefter…

 

Litt framgang har jeg hatt…

…for jeg skriver sjelden harmdirrende innlegg over alt som er så ille…

Jeg deler heller ikke “irritasjonslenker”, på facebook eller andre sosiale medier…

Jeg slenger sjeldnere med leppa, og er litt mindre opptatt av å gi noen et velrettet spark bak!

 

Jeg irriterer meg stort sett inne i hodet mitt…

…eller blåser ut sammen med en god venn På Privaten…

 

Hva er mitt hovedfokus?

Ergrelse og irritasjon…

…eller takknemlighet, glede og optimisme??

 

Se så vakre…

(Disse avbildet jeg en dag jeg var i Botanisk hage.)

 

Dette er forsommer…Lysegrønt friskt løv, sval topp og matchende sommerskjørt!

(Frodithen var fabelaktig fotograf denne dagen!)

 

Takk for at jeg kan gå tur i slike vakre omgivelser…

…sammen med en god venn…

 

Takk for at jeg bor i en koselig leilighet…

Takk for at jeg har fått begynne på jobb igjen etter sju uker med permittering!

 

Takk for at jeg har tre fine unger…

…familie jeg er glad i…

…og som jeg trolig skal treffe om ikke så lenge…

Takk for at jeg har gode venner jeg kan ringe til når jeg har behov for å snakke med noen…

Takk for at jeg også evner å trives i mitt eget selskap.

 

Takk for at jeg kan bevege meg ganske fritt igjen…

…og at jeg er så priviligert som jeg er…

…sjøl om verken jeg, eller mine omgivelser, noen gang blir “Perfekte” til enhver tid!