Jeg har nettopp vært ute på min daglige gåtur.

Det er viktig å komme seg ut og holde skroget i gang!

 

Noen ganger opplever en noe som bidrar til både “humør-heving” og refleksjon:

 

I det jeg nærmer meg heimen, møter jeg en pappa(?) som er ute og går tur med podene.

Jeg antar at gutta er mellom 7 og 10 år ett sted.

Den yngste hopper og spretter litt, slik unger gjerne gjør.

Like før de skal passere meg, snur pappaen seg mot poden, og sier med rolig stemme og et smil:

“Inn te’ sia nå, gutten!”

Den vesle tassen smiler mens han spretter inn på “geledd” bak pappa og storebror!

 

Dette vil jeg kalle…

…godt lederskap!

Pappa kunne jo ha reagert helt annerledes:

“Pass deg!”

“Husk en meter avstand!”

I stedet forholdt han seg helt rolig, mens han ga Junior en vennlig påminnelse om hva som gjelder nå for tida!

 

Jeg kjente virkelig at jeg ble i godt humør av dette!

 

Det er så sørgelig lett å glemme at man kan si fra med et smil og en rolig tone…

…i stedet for å rope og kjefte.

Særlig når en sjøl er litt engstelig eller opprørt!

 

Da jeg hadde små barn/tenåringer, hendte det mer enn en gang at jeg kjeftet litt i meste laget.

Den kjeftinga handlet nok i hovedsak om meg og min sinnstemning; ikke så mye om hva unga faktisk hadde gjort/ikke gjort!

 

Både små og store tar ofte lettere til seg informasjon og veiledning når dette ikke blir servert som en skjennepreken eller en irettesettelse.

Noen ganger må vi kanskje ta i litt for at noen skal forstå alvoret, men som regel kan vi velge den vennlige varianten.

I tillegg til tøfler, fikk jeg tulipaner og løvkvister av Nissekusinen og Mannen i går.

(Alt ble forskriftsmessig levert – utendørs og ingen nærkontakt!)

 

Nå har tulipanene trukket vann. De ser riktig så friske og fine ut!

 

Her er dagens ord fra boka “Dører til ditt indre”:

 

Dette bildet fikk jeg av mor(89) i dag.

 

“Det minker med restegarn!” sto det i meldinga.

Disse sokkeparene er produsert av flittige fingre…

…i løpet av noen få dager. 

 

Det er mye vi kan finne på…

…sjøl om livet er en del annerledes for de aller fleste av oss nå.