Jeg har jo lagt meg til noen nokså rare vaner de siste månedene…

…i tillegg til alle de rare vanene jeg hadde fra før av…

 

En av dem er “infisert-lillefinger”- vanen.

 

Ved mange lyskryss er det jo slik at man kan trykke på en knapp for å få grønt lys når man er fotgjenger og skal krysse gata.

Det kan bli ganske mange som trykker på de knappene i løpet av en dag!

 

Så…

…jeg har funnet min egen metode:

Jeg bruker lillefingeren og trykker!

 

Deretter er det opp med sprayflaska med sprit, og så får fingeren seg en liten dusj, før den får lov til å røre noe som helst annet!

 

 

Hvis jeg ikke har mulighet til å spraye med en gang;

(f. eks. fordi jeg møter på noen som i tilfelle hadde fått seg en dusj midt i fleisen av spritflaska mi),

så passer jeg på at fingeren ikke får komme i kontakt med de andre fingrene før den har fått dusjet seg!

 

Jeg var forresten litt uheldig i går.

Jeg hadde tydeligvis munnen litt åpen da jeg sprayet.

Når jeg da samtidig fikk et vindkast mot meg, gikk det ikke bedre enn at jeg fikk deler av sprit-dusjen i munnen.

Da var jeg glad for at jeg hadde med meg vannflaske, slik at jeg fikk “skylt etter”!

 

Egentlig bør man jo ikke avsløre sin egen nevrotisisme på denne måten…

 

Men…

…i og med at jeg skjønner at denne lillefinger-desinfiseringen er litt koko…

…og klatrer å flire av galskapen…

…ja, så tenker jeg at jeg ikke trenger behandling for “lidelsen”…?

 

Vi har alle vårt…