Jeg kan vel ikke si at jeg har det “herskapelig”…

…men jeg koser meg i leiligheten som jeg leier.

 

Noen hovmester har jeg selvfølgelig heller ikke…

…men jeg har en stillferdig kavaler i heimen…

 

Jeg tenkte at han også fikk pynte seg litt i anledning dagen.

 

Derfor fikk han låne den fløyelsrøde lua jeg kjøpte da Frodithen og jeg var på Gøteborg-tur i slutten av februar i år.

(Hadde vi visst det vi vet nå, så hadde vi antagelig ikke reist!)

 

På menyen i kveld sto det andebryst med tilbehør!

Til dessert var det sjokolademousse pyntet med kiwi og pikekyss.

(Pikekyssene har jeg fått av den yngste Nissekusinen).

 

Bamsen var beskjeden i matfatet…

…men jeg spiste desto mer…

 

I motsetning til grevinnen og hovmesteren…

…hadde vi bare vann i glassene. 

 

 

Bamsen er nemlig avholdsmann…

…så da ble det sånn…

Det gikk stille og rolig for seg her i kveld. 😉

 

Jeg håper og tror at situasjonen er en helt annen neste vinter. 

 

Ikke fordi jeg ønsker meg tilbake til en verden som er helt lik den vi hadde før alt ble endret i februar/mars…

(Det skjer ikke heller!)

…men fordi jeg ønsker å kunne omgås folk på en mer normal og avslappet måte igjen.

Rett og slett slippe å tenke på å holde avstand…

…og nærmest være “redd” andre mennesker.

 

Jeg er blitt så “rar”…

…at når jeg f. eks ser en gammel spillefilm…

…så reagerer jeg på at folk sitter tett sammen, klemmer eller kysser!

 

Da har det skjedd ett eller annet oppe i hodet…

…som ikke er helt sunt…

 

Men…det går vel over…

…i takt med at smitten gradvis forsvinner…

Jeg var rask til å venne meg til tiltakene, så jeg klarer vel å omstille meg igjen når det blir forsvarlig.

 

Jeg fikk lyst til å synge et vers av en av mine favorittjulesanger: