Hvis jeg bare kunne velge, så ville jeg…

 

Nå er det mange som skriver nettopp det i kommentarfelt rundt omkring:

“Om jeg bare hadde kunnet velge, så ville jeg ha feiret julekveld alene!”

 

Tidligere var det vel nærmest en falitt-erklæring å uttale/skrive noe slikt.

For på julekvelden, da skulle familien samles…

…og det var synd på dem som satt alene “På en slik kveld”.

 

Nå virker det nesten som om det er i ferd med litt “trendy” å sitte alene hjemme…

…eller langt ute i ødemarka et sted…

…for å komme i kontakt med følelsene sine, meditere, reflektere …

…og feire julekveld “Helt sjøl alene”…

 

I alle fall har det blitt mer “stuerent”.

Det er også blitt mer stuerent å ikke ha det helt rent og strøkent i stua til jul…

 

…men det er vel fortsatt best å ha rent mel i posen…?

 

I de aller fleste tilfeller har svært mange av oss en viss mulighet til å påvirke hvordan vi vil feire.

De færreste kan få alt på sine premisser, men det å føle seg møtt på noe er viktig.

 

Om man er en del av en familie, der flertallet gjerne vil at det skal være selskapelighet med mange mennesker hver dag i jula; ja så må man gjerne godta at det blir en del av nettopp det.

Men…det går an å planlegge at man kan ha minst en eller to “hviledager”, slik at også den som vil ha det litt roligere kan få dekket litt av sitt behov.

 

Jeg tilhører nok den gruppen mennesker som foretrekker flest av de stille dagene.

(Det gjelder ikke bare i jula.)

 

Egentlig har jeg nok alltid hatt den tendensen, men det var ikke så fremtredende da jeg var yngre.

 

For min del er det absolutt ikke noe “must” å feire jul alene. 

 

Nå har jeg jo fått barnebarn.

Jeg tenker at det er trivelig å få feire noen julekvelder sammen med de små.

En trenger ikke være sammen med de samme menneskene hver eneste jul.

Ett år gjør vi kanskje slik…

…et annet år gjør vi sånn.

Å vise fleksibilitet, og være åpen for at ting kan løses på ulike måter, er ikke dumt.

 

Ingen bør føle at de må sette egne ønsker til side år etter år, for at andre skal bli tatt hensyn til og få det meste på sine premisser. 

 

Det som er viktig er at alle i familien/gruppa våger å gi uttrykk for hva de ønsker seg, og at alle føler at de blir møtt på noe.

 

Det gjelder egentlig i de fleste sammenhenger i livet, enten det dreier om privatliv eller jobb.

 

Så handler det også en del om å våge å kjenne etter hva man helst vil.

 

Om jeg er vant til å tilpasse meg andres ønsker, er det ikke sikkert jeg en gang vet hva jeg vil!

Av den enkle grunn…

…at jeg aldri har turt å foreta meg noe annet enn det jeg har trodd har vært forventet av meg.

 

Boka som er avbildet under, fikk jeg i julegave.

Jeg har begynt å lese… 😉

 

 

Om man føler at man alltid er omgitt av idioter…

…er det kanskje best at man generelt tilbringer mest mulig tid alene…

 

…ikke minst av hensyn til “idiotene”?

 

 

 

4 kommentarer
    1. Her var det mye sannhet, og mye å kjenne seg igjen i! Jeg er nok som deg – liker best de stille dagene! Selvom jeg har kosa meg med prinsessa så er det godt å bare være meg også! Nyt julen videre – og les i boka di (som ser spennende lærerik ut)! God juleklem <3

      1. Jeg er veldig glad for at jeg har muligheten til å være litt sosial. Tror ikke det er sunt å netsen bare stulle for seg sjøl, for da blir en fort fryktelig sær. Jeg ER jo det, da, men jeg kan saktens bli enda verre om jeg ikke har noen å “samspille” med innimellom. Fortsatt god jul til deg også! 🙂

    Legg igjen en kommentar

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg