Nå er det mange som skriver nettopp det i kommentarfelt rundt omkring:

“Om jeg bare hadde kunnet velge, så ville jeg ha feiret julekveld alene!”

Annonsørinnhold

De fineste festkjolene i butikk nå

Tidligere var det vel nærmest en falitt-erklæring å uttale/skrive noe slikt.

For på julekvelden, da skulle familien samles…

…og det var synd på dem som satt alene “På en slik kveld”.

Nå virker det nesten som om det er i ferd med litt “trendy” å sitte alene hjemme…

…eller langt ute i ødemarka et sted…

…for å komme i kontakt med følelsene sine, meditere, reflektere …

…og feire julekveld “Helt sjøl alene”…

I alle fall har det blitt mer “stuerent”.

Det er også blitt mer stuerent å ikke ha det helt rent og strøkent i stua til jul…

…men det er vel fortsatt best å ha rent mel i posen…?

I de aller fleste tilfeller har svært mange av oss en viss mulighet til å påvirke hvordan vi vil feire.

De færreste kan få alt på sine premisser, men det å føle seg møtt på noe er viktig.

Om man er en del av en familie, der flertallet gjerne vil at det skal være selskapelighet med mange mennesker hver dag i jula; ja så må man gjerne godta at det blir en del av nettopp det.

Men…det går an å planlegge at man kan ha minst en eller to “hviledager”, slik at også den som vil ha det litt roligere kan få dekket litt av sitt behov.

Jeg tilhører nok den gruppen mennesker som foretrekker flest av de stille dagene.

(Det gjelder ikke bare i jula.)

Egentlig har jeg nok alltid hatt den tendensen, men det var ikke så fremtredende da jeg var yngre.

For min del er det absolutt ikke noe “must” å feire jul alene. 

Nå har jeg jo fått barnebarn.

Jeg tenker at det er trivelig å få feire noen julekvelder sammen med de små.

En trenger ikke være sammen med de samme menneskene hver eneste jul.

Ett år gjør vi kanskje slik…

…et annet år gjør vi sånn.

Å vise fleksibilitet, og være åpen for at ting kan løses på ulike måter, er ikke dumt.

Ingen bør føle at de må sette egne ønsker til side år etter år, for at andre skal bli tatt hensyn til og få det meste på sine premisser. 

Det som er viktig er at alle i familien/gruppa våger å gi uttrykk for hva de ønsker seg, og at alle føler at de blir møtt på noe.

Det gjelder egentlig i de fleste sammenhenger i livet, enten det dreier om privatliv eller jobb.

Så handler det også en del om å våge å kjenne etter hva man helst vil.

Om jeg er vant til å tilpasse meg andres ønsker, er det ikke sikkert jeg en gang vet hva jeg vil!

Av den enkle grunn…

…at jeg aldri har turt å foreta meg noe annet enn det jeg har trodd har vært forventet av meg.

Boka som er avbildet under, fikk jeg i julegave.

Jeg har begynt å lese… 😉

Om man føler at man alltid er omgitt av idioter…

…er det kanskje best at man generelt tilbringer mest mulig tid alene…

…ikke minst av hensyn til “idiotene”?