Det har vært en del fokus på dette i det siste.
Altså: Hvor viktig det er å trene styrke og mobilitet
for å bevare muskulatur og smidighet best mulig.
Det er ikke så mye som skal til.
15-20 minutter noen ganger i uka kan utgjøre en stor forskjell over tid.
Dette er meg i 2015:
Dette er jo et tøysebilde…
…men her ser jeg ut slik som jeg pleide å gjøre på den tida.
Hårbåndet var nesten alltid på plass.
Jeg sparte nemlig til halvlangt hår.
Bleke håret gjorde jeg også…
Dessuten gikk jeg ofte i svart treningstøy,
for jeg trodde jeg så slankere og sprekere ut da! 
Jeg var rundt 7-8 kg tyngre da enn jeg er nå.
Dessuten nokså utrent…
Jeg ble fort “æinnpustin og kjei”…
Vekta har gått en del opp og ned siden den gangen.
Mitt mål nå er å holde meg noenlunde stabil.
Fortsetter jeg slik jeg har gjort det siste halve året, bør jeg klare det.
Om vekta øker litt igjen,
bør det i så fall være fordi jeg har økt muskelmassen –
ikke fordi jeg har fått flere bilringer.
Nei, jeg har langt fra som mål å konkurrere i “Fitness For Oldies”.
Jeg vil bare være hverdagssterk.
Det er godt å
– kunne gå lett opp trappa til leiligheten i tredje etasje
– kunne reise seg opp fra gulvet uten stor anstrengelse
– kjenne at kroppen er mjukere og sterkere enn den var
– merke at jeg tåler mer av fysisk anstrengelse på jobb
(Jeg har ikke en jobb som representerer mange krafttak,
men det er absolutt en fordel at jeg har alminnelig god kondis og styrke!)
Sjølsagt er det også ok å kunne bruke størrelse M/L i stedet for L/XL.
Dessuten føles det mye mer behagelig
når magen ikke lenger buler over bukselinninga.
Det er nesten aldri for sent å begynne å trene.
(Så fremt man har en kropp man er i stand til å bevege.)
Ofte tenker jeg:
“Æsj, je orker itte å ta dænna økta på stuegølve’ i dag!”
Noen ganger gir jeg etter for den tanken.
Det gjør ingen ting.
Kroppen trenger også å restituere seg mellom slaga.
Nå trener jeg ikke veldig hardt,
men hardt nok til at jeg har merket stor forskjell over tid.
Joda, rynkene har blitt flere i løpet av de seks årene som har gått.
(Sjøl om kveldslyset er snilt i så måte.)
I 2015 var jeg ikke helt avhengig av å bruke briller. Det er jeg nå.
Men:
Jeg har blitt sprekere og mer “hverdagssterk” enn jeg var,
og det er motivasjon nok til å fortsette!
Trener du styrke hjemme? Jeg er avhengig av å trene styrke på treningssenter og det har det ikke blitt noe av de siste to årene. Har noen manualer og strikk men det blir langt fra slik jeg før trente . Så har mistet mye styrke og muskelmasse de siste årene, det kjenner jeg godt.
Ja, her i Oslo var jo treningssentrene stengt i lang tid. Dessuten er det dyrt, og et tiltak å dra av gårde. Jeg trives godt med å gjøre trimmen på yogamatta hjemme i egen stue!
Du er flink! Det er viktig å holde seg oppe ved å trene litt styrke og kondis! Det gjør dagene lettere syns jeg! Klem <3
Ja, absolutt! Du er jo en veldig ivrig turgåer. I den årstida vi er nå, dabber jeg litt av med turgåing, men jeg går i alle fall som regel TIL jobb. Hjem igjen tar jeg ofte buss/trikk for tida – særlig hvis jeg jobber til ganske sent på kvelden. Styrketreninga holder jeg fast ved – og den blir det nesten MER av nå i vinterhalvåret.
Styrke er viktig å beholde og holde ved like. Jeg er ikke like flink som deg, men skulle vært det
Gratulerer med god innsats. Det høres veldig godt ut. Den tanken med at det aldri er for sent, den tenker jeg ofte :D.
Jeg likte begrepet “hverdagssterk”. Det må jo handle om å være i så god form at en mestrer hverdagen bedre og styrker kroppen på en litt “hverdagslig” måte. 15-20 minutter noen ganger i uka, det kan jeg jo klare. Det ligner litt på det jeg har begynt med! Klarer jeg 15 til 30 minutter 3 til 4 ganger i uka er jeg fornøyd, og det går stort sett bra. De ukene det ikke går bra er det også greit for formen blir som du sier sakte men sikkert bedre! God helg til deg
Så herlig!
Og det er det jeg også ser etter… å bli hverdagssterk 
Og prøver! Yoga en dag i uka gjør meg hverdagssterk… selv om det ikke er hver uke jeg har klart å møte opp…
Hverdagssterk er et flott ord rett og slett
Det er mange måter å trene på – og du ser da jammen meg godt trent ut nå, Kari
Vi får bare stå på!
klem
Jeg var veldig flink før pandemien, og i starten da jeg fortsatte med å trene hjemme. Så har dessverre blitt mye mindre av det. At det er viktig kjenner jeg selv på kroppen, som er mye stivere og ikke så samarbeidsvillig nå som den har vært.