Hvilke motiver mennesker har for å gå inn i en lederrolle kan jo variere.
Enkelte ganger oppstår det kanskje situasjoner som tvinger det fram.
Noen må bare ta ledelsen, for eksempel når det oppstår en akutt krise.
Vanligvis forbinder vi imidlertid ordet “leder” med en som er ansatt i en bestemt stilling.
Når det er mye konflikter og/eller generell mistrivsel på en arbeidsplass, kan vi ha lett for å skylde på ledelsen.
Hver og en har jo et visst ansvar for sin egen trivsel.
Det er gjerne slik at vi får tilbake det vi sender ut.
Likevel har leder et stort ansvar på arbeidsplassen.
H*n har høyere lønn på grunn av ansvarbyrden.
Dessuten har vedkommende mulighet for å ha større innflytelse enn de som er lenger nede i systemet.
Er ledelsen svak, avspeiles dette i frustrasjon blant de ansatte.
En leder må også forholde seg til retningslinjer og direktiver “fra oven”.
Så er det noe som heter “tjenestevei”.
Det er lederen som er hovedbindeleddet til de som befinner seg lenger opp i systemet.
Om leder ikke har myndighet (eller kompetanse) til å rydde opp i noe som skjer på en arbeidsplass, plikter vedkommende å ta saken videre. Det blir feil å komme tilbake til de andre ansatte og si:
“Jeg prøvde å si fra, men det nyttet ikke!”
Det blir en form for ansvarsfraskrivelse, dersom vedkommende bare fortsetter å la humla suse, uten å gjøre nye forsøk på å nå fram.
Jeg har hatt flere, ulike ledere gjennom de årene jeg har vært ansatt i skole – og helsevesen.
Ingen er komplette…
…men de fleste har jo alltids noen av de egenskapene og kvalitetene som er viktige.
Hvis ikke, blir de forhåpentligvis ikke sittende så veldig lenge i ledersetet.
Hva er de viktigste egenskapene en leder bør ha?
Dette er noen av de egenskapene jeg synes er viktige.
En leder trenger også noen å støtte seg til i blant…
…men lederen bør unngå å klage sin nød til de h*n er leder for.
Å innrømme tvil og usikkerhet en gang i blant er sjølsagt “lov”.
Likedan er det bare positivt om en leder er i stand til å beklage en feil, og si “unnskyld” når det er på sin plass.
Øvelse gjør mester.
I hvert fall hvis man er ydmyk, lydhør og villig til å forbedre seg.
En leder må også få lov til å vokse med oppgaven og ha en viss tabbekvote.
Å være leder krever litt ekstra ja..og at man må ta tak i ting man ikke liker så godt også.. Har jo jobbet under ulike styrere i barnehagen..di fleste helt ok.. noen litt mindre engasjerte en andre.. 🙂 Hun som var min siste leder..og var det i allefall i 15 år, var helt super..Hun brydde seg både om ansatte og barna i barnehagen.. var nok av den “snille typen” som helst ville være grei med alle..men tok allikevel tak i problemer på en ryddig måte..og tålte at alle ikke alltid var like fornøyd med avgjørelsene .. God helg til deg <3
Jeg sliter litt med ledere om dagen som du vet..mange ikke -lydhøre rundtomkring..
Jeg har vist meg å være den som stepper opp og tar kommandoen i kriser. Ellers er jeg vel helst mer egenrådig; En som ikke lar seg lede (uten der em må, som f.eks på jobb), men heller ikke den som bryr meg med å lede andre..