For et par uker siden besøkte jeg “Roseslottet” for første gang.

Det gjorde sterkt inntrykk på meg.

Vebjørn Sand har gjort en imponerende jobb

med å male alle portrettene av mennesker

som på ulike måter gjorde en innsats for Norge under 2.verdenskrig. 

 

Det er så mye å se/lese om der oppe,

at det ble i meste laget å absorbere alt

i løpet av de få timene jeg var der.

 

Jeg valgte derfor å konsentrere meg om kvinneskjebnene.

 

Vi har hørt så mange historier om menns innsats under krigen.

Jeg var ikke klar over at det var så mange kvinner

som var svært aktive i motstandsarbeidet.

Flere av disse kvinnene hadde viktige lederposisjoner, deriblant Eva.

 

Ofte hadde de mannlige “dekknavn”.

Eva brukte dekknavnet “Jakob”.

Mange ble overrasket da de fikk vite at det var en kvinne

(og attpåtil ei som bare var i begynnelsen av 20-årene)

som skjulte seg bak dette navnet.

 

Her er Eva malt i forbindelse med

at hun måtte stå på sidelinjen på slottsplassen

da hjemmestyrkene skulle defilere foran slottet

etter kongens hjemkomst.

Den eneste grunnen til dette, var at “det ikke passet seg for en kvinne”…

 

Sjøl om hun takket nei til å bli distriktsleder i Milorg,

da sjefen hennes ble myrdet,

fungerte hun i praksis som det.

 

Dette er teksten som står ved siden av maleriet av Eva:

 

Jeg fant noen ungdomsbilder av Eva på nettet:

(Foto fra Digitalt Museum).

Eva som russ, bare få år før hun gikk inn i motstandsarbeidet.

For ei nydelig utstråling!

Tenk, så tøff og modig denne jenta viste seg å være!

(Jeg håper jeg ikke har gjort noe ulovlig ved å kopiere bildet.

Jeg fant ikke noe som tydet på slike restriksjoner.)

 

Jeg kjente jeg ble sint på Evas vegne, da jeg leste hennes historie…

Bare fordi hun var kvinne,

var hennes innsats tilsynelatende ikke like mye “verdt”.

Hun var betrodd og anerkjent for jobben hun gjorde

i kulissene under krigen,

men hun fikk knapt anledning til å ta i mot

heder og anerkjennelse da krigen var over.

 

 

I dag skjer det mye som gjør at jeg føler at vi har tatt noen skritt tilbake

med hensyn til kvinners frigjøring.

 

Blant annet tenker jeg på endringene

som har blitt foretatt vedrørende abortloven i enkelte land;

for eksempel i noen delstater i USA.

 

Enkelte steder er ikke en gang incest og/eller voldtekt

grunnlag for å få utført abort…

 

For meg er det helt ufattelig at slikt kan skje i 2022…