Det er liksom noe av det jeg synes har vært ekstra stas når jeg har overnattet på hotell:

 

Den bugnende frokostbuffeten…

…der det bare er å forsyne seg med det en har lyst på.

 

Masse lekkert pålegg, smoothies, frukt og ulike typer juice…

…bare for å nevne noe.

Hjemme har jeg som regel bare to-tre påleggslag.

 

Da jeg overnattet på hotell på Hamar for drøyt to uker siden, var det litt annerledes.

På grunn av smittevernhensyn var det ikke buffet den første morgenen.

Det var a la carte.

Jeg fikk velge mellom varm og kald frokost, og valgte det siste.

 

På tallerkenen var det bløtkokt egg, ost, skinke, leverpostei, syltetøy (porsjonspakninger) og oppskåret melon.

I tillegg var det to brødskiver og fritt valg av drikke og yoghurt.

Med andre ord:

Jeg led absolutt ingen nød! 

Jeg fikk beskjed om å si fra dersom jeg ville ha mer mat, men dette var mer enn nok for meg.

 

Søndag morgen hadde hotellet bestemt seg for å kjøre tradisjonell buffet.

(Smittetallene var veldig lave på Hamar på det tidspunktet.)

Da fikk jeg bevis på hvor fort det faktisk går an å omstille seg:

 

“Å i alle daer skar det væra tel, a’?

Det var da fell mer enn bra nok slik det var i går?”

 

Jeg hadde rett og slett ikke lyst til å forsyne meg fra buffeten, sjøl om det var få mennesker i frokostsalen.

Det hele endte med at jeg kun spiste to egg.

 

Antagelig er jeg litt miljøskadd etter noen uker…

…der nesten alle går med munnbind i fellesområder innendørs.

Uniformerte Nokasvakter, som dirigerer hvor mange som får slippe inn av gangen, reagerer jeg heller ikke på mer.

Det har liksom blitt “normalen” her i Oslo.

 

 

Jeg tok meg i å tenke hvor mye matsvinn det kom til å bli etter den buffeten…

…i alle fall om de skulle følge forskriftene.

 

Nei, dette er ingen hotellfrokost, bare flottis-frokosten min i dag.

 

Ofte spiser jeg salat, eller drikker en hjemmelaget smoothie om morgenen.

I dag hadde jeg lyst på litt mer “gammeldags” frokost.

(Eller…

…kanskje den er mer moderne enn som så, med både oliven og kidneybønner?)

 

Jeg tenker at vi er nødt til å gjøre noe med alt matsvinnet, sjøl om det betyr at vi må forsake mye av disse bugnende buffetene. Det er umulig å unngå stort svinn når det blir satt fram så mye mat.

 

I dag ble jeg irritert på meg sjøl, fordi jeg oppdaget at en halv boks med creme fraiche hadde mugnet i kjøleskapet. 

Da tenkte jeg ikke først og fremst på at jeg “tapte” de pengene, men på at jeg hadde bidratt til unødig sløseri.

 

Jevnt over har vi blitt et fråtsende folkeslag…

Jo mer har fått, jo mer misfornøyde, griske og kravstore har vi blitt.

Det er kvalmt å se hvordan enkelte forsyner seg under hotellfrokosten…

…for deretter å sette igjen en mer enn halvfull tallerken når de forlater matsalen.

 

Da butikkhyllene var ganske tomme i vår, gikk det ikke mange dagene før jeg innstilte meg på at jeg måtte tenke veldig alternativt i matveien.

(Først fikk jeg litt hetta, det må jeg bare innrømme!)

Jeg hadde nemlig ikke noe stort lager av tørrvarer her.

All hamstringa mange bedrev i den perioden, kom som jula på kjerringa.

 

Det gikk ikke så langt som til at jeg begynte å tenke barkebrød…

… men jeg ringte til mora mi for å høre hvordan de hadde bakt brød under krigen…

 

Forresten har jeg begynt å bruke mer bygg og havre.

Jeg erstatter ofte en del av hveten/spelten med disse kornslagene.

Det funker helt fint i mange sammenhenger.